Blomsterhagen

Vi vet jo ikke hva dere ønsker å lese om i bloggen vår, er det lettbent blomsterunderholdning (ja der var det en RR referanse, for de som fikk den med seg) eller vil dere ha tyngre stoff, mer kunnskap. Siden dagens teknologi gir alskens muligheter til å overvåke trafikk, prøver vi begge deler og ser hva som blir lest mest, sånn til å begynne med. Og da havner nitrogenutfordringer i den tyngre, men akk så viktige kategorien. Vi har siden oppstarten slitt med utfordrende jord, stiv leire med pakkskader, dårlig drenering og lite jordliv. De fleste steder ville gjort det enklere å dyrke, men alt annet er supert på Abildsø Gård, så derfor ble det der. Vi gjøv løs på utfordringen med enhver økolog sitt sterkeste våpen; kompost! Den komposten som var tilgjengelig og prismessig overkommelig for oss var Renovasjonsetaten sin hageavfallskompost, vi har kjøpt svært mange lastebillass av den.

Men nå har Landbruksrådgivingen sagt at dette må vi holde opp med i 2-3 år, vi må komme oss av kompostkjøret! Hvordan kan dette ha seg?
I hageavfallskomposten er det mye rester av kvist og kvast, man ser massevis av kvistbiter. Når mikroorganismene skal bryte ned dette materialet, som er karbonrikt materiale, trenger de nitrogen for å bygge opp protein i kroppen sin. Og i flere år nå har de fått massevis av karbon, men til det trenger de også mye nitrogen, og det har de fått for lite av. I en sånn jord, som har masse småkvistbiter, vil mikroorganismene bruke opp det de kan få tak i av nitrogen, og da blir det ikke noe igjen til plantene. Vi har begynt å merke det, og tilkalte derfor landbruksrådgiveren. 

Nitrogen er veldig viktig for plantene når de skal vokse i de grønne delene sine, dvs selve plantekroppen. For oss handler det om at vi vil at planten skal komme i god vekst etter planting, slik at det er en kraftig og sterk plante når den begynner å blomstre. Da blir hele avlingen mer solid. Motsatt vil en plante med for lite nitrogen bli en liten blek plante med korte, puslete blomsterstengler. 

Kompost er så mangt, så dette vil ikke gjelde all kompost. Og jord er så forskjellig. Så man må finne ut hvordan ting henger sammen hos seg selv. Men vi vet at mange sliter med bleke, puslete planter. Står plantene ute, er sannsynligheten for at plantene får for lite nitrogen stor. Står de i vinduskarmen inne, er det minst like sannsynlig at de får for lite lys og for høy temperatur, men det er et helt annet tema. Så å vite litt om nitrogen er en god strategi for å lykkes, og dyrking er en smule for arbeidskrevende til at vi ikke skal bry oss om resultatet. Balansen mellom karbon og nitrogen i kompost kalles C/N forhold, og gir gode treff i google for de som synes de ikke får så gode resultater av kompostbruken sin og vil finne ut hvorfor.
Løsningen for oss fremover håper vi er som følger; vi legger komposten på hylla i et par år, velger ut en økologisk godkjent nitrogengjødsel til grunngjødsel på våren og eventuelt overgjødsling i løpet av sesongen. Alternativene er animalske som hønsegjødsel eller beinmel, eller vegetabilske (men ikke like sterke) produkter basert på f.eks melasse. Det skal vi tenke litt på. 

Vi har brukt massevis av krefter på å spa ut kompost hvert år, så å ikke skulle gjøre det høres behagelig ut. Hva skal vi bruke tiden på? Jeg vil tro det ordner seg, det er sjelden lite å gjøre i en blomsteråker… 

Ps: I rettferdighetens navn må vi nevne at alt arbeidet vårt med kompost har ført til betydelig bedring av jordstruktur, og at vi nok ville ha brukt omtrent samme metode igjen. Men nå var det på tide med en strategijustering, vi er glade for at vi skjønner dette sånn noenlunde i tide. 

I disse dager har mange av dere vært i nettbutikken vår og bestilt knoller av ranunkler og anemoner, og kanskje vet dere lite om hva som vil komme i posten om litt. Det er på sin plass å be dere senke forventningene, de er ikke så imponerende ved første øyekast. Veldig små, tørre og innskrumpede, det er merkelig at dette kan bli noe særlig til planter. Dvs i forhold til frø er de kjempestore, men i forhold til georgineknoller er de nesten som erter å regne. Anemoner til venstre på bildet, ranunkler til høyre. Vi bruker akkurat samme opplegg på disse to artene.

Vi bestiller knollene fra Frankrike sommeren før, og har fått beskjed om at de skal oppbevares på ca 15 grader over vinteren. Det høres så rart ut at jeg har bedt om bekreftelse på det, jeg ville tro de skulle ha det kjølig. Men bekreftelsen har kommet, og dette er et spesialistfirma, så da er det nok slik. Når det snirkler seg mot vår, er disse knollene noe av det første som skal i jorda. Tidspunkt må selvfølgelig tilpasses hvor dere bor i Norges langstrakte land, det jeg skriver her er våre erfaringer fra Oslo. Et lite tips når man skal bruke dyrkingsveiledninger fra andre steder enn der man skal dyrke selv, er å gå inn i yr.no sin værstatistikk på stedet du leser om i forhold til der du skal dyrke. Ranunkler og anemoner liker kjølige forhold og tåler noe frost. I mer tempererte land som mesteparten av England og sørover i Europa, plantes de om høsten. Poenget med det er at de skal vokse underjordisk, dvs utvikle røtter gjennom vinteren, og når vårvarmen kommer vil planten skyte i været, godt forsynt med næring og vann fra sine kraftige røtter og gi store planter med god avling. Vi har gjort overvintringsforsøk her, plantet om høsten, dekket med tre lag fiberduk og lavbøyler med plast og fått plantene til å såvidt klare seg. Men det kom ingen rotvekst ut av det, og dermed var poenget borte, så vårplanting er best her hos oss. Vi planter ut fordrevne planter ca 1.april, dvs vi begynner med de inne første uken i mars. Det første vi gjør er å legge de i bløt, vi lar de ligge et døgn i lunkent vann (vet ikke om det er av ren medfølelse eller om det er noe jeg har lest et sted), vi skifter vann 1-2 ganger gjennom døgnet. Man kan også la de ligge i rennende vann, poenget er at det skal oksygen til for at ikke en råtningsprosess skal begynne. Anemonene vil ikke endre så mye utseende, mens ranunklene il svelle og bli som bildet under.

Etter bløtlegging er det flere mulige metoder. Du kan plante de rett ut, men de vil da trenge lengre tid og husk at de ikke liker varme så godt, så det er om å gjøre å få mye blomstring før sommervarmen begynner. Du kan også forspire de ved å legge de i jord i et par uker og plante de ut når de begynner å spire, slik som på bildet over. Vi driver de frem lengre inne, slik at vi kan plante de ut som små planter. Det tar ca en måned på rundt 16-18 grader. Du kan gjerne ha det kjøligere, da får de konsentrert seg om rotutvikling. Ved utplanting ser plantene slik ut, anemoner først, ranunkler på neste bilde:

Begynnelsen av april er ca 1,5 måned før vi er bortimot trygg mot frost her i Oslo, så det er fortsatt kaldt, særlig om natten. Planter som har vokst lunt og varmt må herdes før de plantes ut, dvs vennes til lavere temperaturer. Man kan f.eks bære de ut og inn noen dager/netter eller plassere de inntil en lun vegg med duk på om natten.. Duken kan de få med seg etter at de plantes ut. For oss plantenerder er det faktisk mye man kan gjøre for å begynne plantingen tidlig, men det krever at du følger med på værmeldingen og dekker plantene hvis det skulle bli kaldt. I 2017 dekket vi disse plantene i ukesvis, og skrapet snø av dukene flere ganger, allikevel gikk det bra.

Planteavstanden er omtrent 20 cm hos oss. Vi planter både inne i tunellen vår og ute i åkeren, siden blomstringen i tunellen vil begynne først og avsluttes når det blir varmt, og da vil blomstringen i åkeren være på topp. Så er det bare å vente, og når den første knoppen dukker opp er det fest, Det er nesten utrolig å se de tykke knoppene komme opp av jorden, særlig på anemonene, hvor knoppen ser ut til å være fullt utvokst når den kommer opp av bakken.

Om vi hadde klart å få konfekt til å komme opp av bakken tror jeg det hadde vært noe av den samme følelsen, disse blomstene er så nydelige og et eller annet sted på veien har vi begynt å innbille oss at noe så storslagent må man være spesialist for å dyrke. Men slik er det ikke.

Vi høster anemoner når de er i ferd med å åpne seg, når kronbladene begynner å folde seg ut. De åpner seg raskt i sol, så det er fint å høste tidlig på dagen. Ranunklene skal høstes når blomstene begynner å føles som en marshmallow, altså at de er myke men ikke helt åpne. Vår erfaring er at de blir mye større hvis de får stå lengre i bakken, men da er holdbarheten i vasen noe kortere. 

Vi har aldri forsøkt å ta knollene opp igjen av bakken slik som georgineknoller for å plante de samme knollene året etter, men det kan vel være verd et forsøk. Vi ønsker dere lykke til med dyrkingen av disse skjønnhetene!

Når vi skulle begynne med frøsalg av snittblomster, var løvemunnene helt essensielle. Løvemunn er en så viktig plante i vår blomsteråker, og nå når vi etterhvert har blitt kjent med de utrolig vakre sortene som finnes er det så hyggelig å kunne tilby de til dere. For de er ikke lette å få tak i. Men mer om våre favorittsortere senere. 

Løvemunn er en av de blomstene man kan plante ut tidlig, de tåler lave temperaturer og et lite blaff av frost. Det er noe av det første vi sår, og første utplanting skjer i begynnelsen av april, men da i tunellen vår. De får i tillegg en fiberduk over seg hvis temperaturene blir lave, som betyr at de har dobbelt dekke. Det har aldri gått galt. Frøene er minimalt små, det nærmer seg støvstørrelse. Det skal gå an å så de direkte i potte/pluggbrett, men vi breisår, dvs sprer frøene utover et brett med jord. Når du skal så så smått frø, blir såteknikk ekstra viktig. Så brettet halvfylles med jord, presses lett sammen slik at vi får en flat overflate, og vannes godt FØR vi sår. Dette er et viktig tips, fordi det lille frøet skyves så lett avgårde av vann og da spiller det liten rolle om du har fordelt frøet jevnt først. 

Løvemunn trenger lys for å spire, så de skal ikke dekkes med jord. Et lett dryss med vermiculite er allikevel bra, det hjelper på å holde fuktigheten jevn i jordoverflaten. Brettet dekkes med plast, også for å beholde jevnere fuktighet og temperatur. Vi prikler de over i pluggbrett når de er blitt passelig store.Vi beregner rundt 6-8 uker på oppal av løvemunn. de skal helst ha 20-24 grader til spiringen. Etter spiring vil de fortsatt gjerne ha 18 grader til de har blitt litt større og temperaturen kan senkes. Mens vi venter på at de skal bli klare for utplanting gjør vi bedet deres klart med godt med kompost (men det er en egen historie hos oss, les bloggpost om nitrogen), grunngjødsel og duk. De plantes med en avstand på omtrent 20 cm. 

Etter hvert når de vokser seg til får de oppbinding, hos oss er det en horisontal plantenetting. Det er ikke uvanlig å pinsere løvemunn til snitt, dvs å knipe av hovedskuddet. Da blir planten forgrene seg og sette flere skudd. Vi har prøvd oss frem og sluttet å pinsere. Da får vi raskere avling og etter første høsting forgrener planten seg og etter en stund får vi mange nye og litt kortere skudd. Blant proffene deles løvemunn inn i forskjellige grupper etter når i sesongen de får best kvalitet. De er svært sensitive til lystilgang, både intensitet og daglengde, og til temperatur. Vi har ikke testet dette grundig nok og har lite erfaring i komme med. Men av de sortene vi tilbyr i vår nettbutikk er chantillyene tilpasset tidlig og sen produksjon, mens potomac er best midt på sommeren. Madam Butterfly har jeg ikke funnet noen plassering på. Uansett er dette kunnskap fra USA og vårt nordiske klima og særlig lysforhold om sommeren vil nok gjøre resultatene litt annerledes her. Så er det høstetid, man kan innkassere premien!

Løvemunn skal høstes når 1/3 til 1/2 av blomstene har åpnet seg. De holder minst en uke i vasen, ofte nærmere to. Og da er det på tide å si noe om sorter. Løvemunn høres litt traust ut, det er en mye brukt sommerblomst i bed. De er jo fine, men noen vil kanskje undres over vår voldsomme begeistring. Det er fordi vi har oppdaget de virkelig lekre sortene.. Sortene deles inn i tre: de tradisjonelle (Potomac), de åpenblomstrende (Chantilly) og de asaleablomstrende (Madam Butterfly). Disse løvemunnsortene er kanskje det vi er mest stolt over å kunne tilby dere, vi tenker på de som noe man bare MÅ ha i snitthagen. Bildene er i sortsmessig rekkefølge: tradisjonell, åpenblomstret og azaleablomstret.

Løvemunn er en såkalt spirformet blomst, den har tydelig retning oppover, slik som astilber, levkøy, riddesporer osv. Det gjør den veldig egnet til lange, slanke buketter. Men når du dyrker løvemunn selv, får du større utvalg i former, du får også rare bøyde, lave utgaver som kan brukes i andre typer buketter. Vi bruker de til nesten alle buketter vi lager, når vi har den i åkeren. Hvis jeg ser på gamle bukettbilder, er det veldig sjelden jeg ikke ser noen løvemunnspisser stikke ut her og der. Den er så god å gripe til med sine nydelige farger og de lager så mye liv og røre. Så her får du noen bukettbilder, hvor du finner løvemunn hvis du kikker etter.

De egner seg også godt i enkeltblomstbuketter, dvs buketter med bare en type blomst, de takler både hovedrolle og birolle. 

Og de er perfekte i blomsterbunter, hvis du skulle drive med slikt. Det ble en lang bloggpost, fordi jeg åpenbart hadde mye jeg skulle ha sagt om løvemunn. Jeg håper jeg har klart å dra noen av dere inn i tilhengerskaren. 

Jeg er nylig ferdig med planen for årets georginedyrking, og har bestilt alt for mange nye sorter. Å bla gjennom alle sortene minner mye om å ha en konfekteske på fanget og selvkontrollen blir deretter. Georgineblomstringen er en av sommerens høydepunkter og nye sorter er en av blomsterbondens store gleder. Så det får gå som det går, 37 nye sorter av georginer i år. Puh!

Georginer kjøpes normalt som knoller på ettervinteren, men de kan sås og det kan vi anbefale. Botanisk sett er det samme plante som de man kjøper som knoll, men du vet ikke helt hva du får. En plante som er formert ved deling av en knoll blir prikk lik opphavet, med frø får planten to foreldre og kan dermed variere mer. Allikevel er frøformering av georginer billig og gøy, du kan fylle metervis med bed på en enkel måte og få blomster i mengder. De du liker best kan du ta vare på som knoller når sommeren er over. Men nok om georginer fra frø. Har man knoller fra året før, kan du vanligvis dele de i flere knoller og dermed få flere planter. Vi har ikke gode bilder av dette, men hvis du søker opp «dividing dahlia tubers» på youtube finner du mange gode videoer. 

Vi begynner vanligvis dyrkingen av georginer med å potte de i andre halvdel av april. Knollene kan plantes direkte ut i bakken når det er blitt varmt nok, man da vil blomstringen bli senere. Tro meg, driver man med georginer vil man ha så mye blomstring som mulig før frosten kommer, så har du muligheten til fordriving anbefaler vi det. På bildet over har vi pottet våre, og merket de godt. Vi holder de gjerne på ca 18 grader, det går greit med mer eller mindre også, men blir det veldig kjølig vil det gå tregt. 

Når det er blitt varmt nok i været, og all fare for frost er over, planter vi de ut. Som regel har vi da toppet plantene en gang eller to for å få bedre forgrening. Det er ingen vits i å forsøke å plante ut georginene for tidlig, de hater kaldt vær og vil bare bli stående og furte. Vi planter vanligvis ut i siste uken av mai, etter at vi har vent de til å være utendørs litt skånsomt. De skal ha god plass, fordi de blir store planter, 60 cm mellom hver plante er ok. (ps i sesongen 2018 plantet vi de tettere med veldig godt resultat, planteavstanden kom nok ned mot 40-50 cm)

Blomstringen begynner vanligvis i slutten av juli, etter at planten har vært godt foret med næring, sol og vann gjennom sommeren. Får de lus er det veldig sannsynlig at de er tørkestresset. De er visstnok også populære blant sneglene, men våre snegler er så veloppdragne at vi ikke har hatt problemer med det. Georginer til snitting bør være av det høye slaget, så de trenger ofte oppbinding. Vi bruker netting, men det er litt klønete å høste i, så vi bør endre til å binde tråd rundt på utsiden av hele feltet. Det burde holde.

Georginer er ikke kjent for sitt lange liv i vasen, men de står greit i 4-6 dager. Med den forholdsvis korte holdbarheten er det viktig å gjøre grundig arbeid når man skal høste, som betyr rene kniver/sakser og bøtter, holdbarhetsmidler i vannet og høsting om morgenen før det har blitt varmt i været. De utvikler seg ikke mye i vasen, så de bør være godt åpne, rundt halvåpne ved høsting. Som alle snittblomster man høster må de få stå kjølig i noen timer og trekke vann før man bruker de. 

Du kan bruke de i all slags binderi, det finnes så mange sorter, størrelser og farger at det nærmest finnes en georgine for alle anledninger. De største er en bukett i seg selv, de minste kan du bruke i småting som knapphullsblomster. Georginene er enormt populære til bryllup, jeg kan ikke huske at vi har hatt en brud som har valgt de vekk i august. 

Av alle sortene som finnes der ute har vi selvfølgelig noen favoritter, men de vil bli en egen bloggpost. Med så mange nye sorter til testing i sommer, venter vi med den posten, men det står mye om våre favoritter i beskrivelsene av hver sort i nettbutikken. Vi ønsker dere en topp georginesommer!

Når snittblomsthagen skal realiseres, er det som regel ikke de unseelige grønne plantene man drømmer mest om, de roper ikke så høyt hverken i drømmene eller i virkeligheten. Men dere skal ikke binde mange buketter fra hagen før dere oppdager hvor viktige de er, og at det fort blir for lite av de. 

Noe av det viktigste vi bruker det grønne til, er å skape avstand mellom blomstene i buketten. Setter du to georginer inntil hverandre, vil hodene kollidere, slik er det når man er stor i hodet og har en meget slank kropp (stengel..) For å ha kontroll på dette trenger du noe til å sette i mellom, og da er noe fyldig grønt helt perfekt. Du styrer hvor mye det skal synes, trekker du det godt ned trenger det ikke synes i det hele tatt. Andre ganger vil du ha en bukett med mye synlig grønt i.Fyllplanter trenger ikke være grønne, du kan også bruke både blomstrende planter til fyll og du kan bruke bladplanter med f.eks røde eller gule blader. 

Bukettfyll er kanskje ikke noe en blomst liker å bli kalt, og det er en litt upresis betegnelse. Hovedpoenget her er å ha nok av planter som skaper volum, luft og variasjon innimellom fokusblomstene. Har du et villbringebærkratt er du reddet på våren. Bringebær er noe av det første som har nok fasthet i bladene til å bli brukt i buketter, mens andre vårgrønne skudd faller sammen så fort de klippes. Vi bruker massevis av det på våren, men også på høsten da det får en nydelig burgundermetallisk farge. Blåbærris er også en super bukettvenn på våren, og det vokser raust av det i norske skoger. 

Har du gamle eføyplanter bor du kanskje på vestlandet. Vi har ikke eføy hos oss, men vi kjøper inn endel av det utenfor vekstsesongen. Når eføyplanten blir voksen og skal begynne å blomstre, endrer den bladform og voksemåte fra den vi er vant til fra potteplantene til noe mer som en busk og man kan klippe inn gode skudd som passer i bukett. Heldige dere som har en slik plante i nærheten!

De siste årene har vi plantet mye busker for å ha god tilgang til grønt, og til å kunne lage greinkranser om vinteren. På bildet ser dere en kornell med sine vakre stengelfarger, vi har også plantet vripil, spirea, sølvbusk, snøbær og vår kanskje favorittbusk til bukettfyll, blærespirea. Den finnes i gulgrønt, dyp burguner, vanlig grønt og etterhvert i endel mellomfarger av rødbrunt som den fantastiske Amber Jubilee. De fleste busker og trær kan brukes, så moralen er: ta vare på buskene i hagen og bruk de i bukettene! Er du i tvil om de fungere, klipp ned noen, gi de et godt skråsnitt og sett de i vann. Så ser du om de holder seg bra. 

Av staudene er selvfølgelig praktmarikåpe en uunnværlig plante. Bildet til venstre viser den i full blomst, det er tatt hos Green & Gorgeous i England. Den er på topp samtidig som pionene og de er et naturlig par. Svært lettdyrket er den og. 

Vår viktigste gruppe er nok fortsatt myntene. Når noen spør oss om å anbefale 5 planter til snitthagen (et spørsmål vi ikke er veldig glade i..) tar vi alltid med myntene. De har et frynsete rykte for å ta over hagen, hos oss står de høflig i raden sin, de liker ikke gressklipperen vi kjører mellom bedene. Ingenting er mer lettdyrket enn myntene og de gir en kjempeavling. Vi høster dem i to stadier; bare med bladskudd og i blomst. Vi gir de en liten pause når blomsterskuddet modnes, da er det mykt og vil ikke holde seg oppe. Og på toppen av alle de andre gode egenskapene kommer duften! Vi elsker mynte, så de får en egen liten billedkollasje.

Vi kan bruke alle arter mynte som er høyreiste, nå har vi krusmynte, peppermynte, en hvitbroket mynte og eplemynte. Blant de aromatiske urtene kommer også oregano, som vi bruker massevis av. Det er også en plante som produserer i massevis, du kan dele den å få flere planter og blomstene klarer seg bra nok uten vann til å kunnebruke i hodekranser og knapphullsblomster. Vi har hvitblomstret og den vanlige rosa. Vi dyrker også sitronmelisse, anisisop, rosmarin, krondill og monarda. 

Av monarda dyker vi både den flerårige som dere ser på bildet over, og det er litt flaut at vi er usikre på navnet, noen ganger går plantingen litt hals over hodet, men tror det er Monarda fistulosa. Av ettårige er vi glade i Monarda hybrida Bergamo, se bildet. Særlig når den er i begynnende blomstring og fargene beveger seg fra grønn til lilla er den vakker. 

Av ettårige direktesådde er vi glade i karse, nigellafrøstander og lin. Ingen av disse fyller så veldig med volum, men de skaper interesse og liv med sine vakre frøstander. De er lette å dyrke og gir fin avling.

Så har vi et par godbiter i tunellen til finere buketter, pelargonia og rosmarin. Vi planter de på nytt hver vår og for at de skal rekke å få størrelse nok har vi de i tunellen. Når vi begynner med ettersommerens kurs er de blit passe store til å brukes, ca 30 cm lange. Pelargoniaen er perfekt fyll til finere buketter, den har faste fine blader og flott grønnfarge, og brukes flittig av oss til bryllupsbinderi.

Rosmarin har den vakre sølvgrønne fargen og er litt mer edgy (av mangel på godt norsk ord), og man får konstant lyst på foccacia når man jobber med den. Men i den rette buketten er den fantastisk, Som vanlig blir disse bloggpostene litt lange, skal prøve å avgrense temaene litt mer. Uansett håper jeg at fyllplantene får mer oppmerksomhet og blir dyrket flittig.