Blomsterhagen

Vi har fått lov til å oversette denne bloggposten skrevet av Michael Genovese fra Summer Dreams Farm. Han er spesialist på dyrking av georginer og deler og selger georgineknoller av egen avling. Jeg hadde stor glede av denne bloggposten og ville så gjerne få dele den med dere. Det er en grundig og omfattende beskrivelse av knoller og deling, passende for de særlig interesserte. Min oppfattelse er at det er fler og fler av dere/oss der ute.

Det hører med til historien at knollene man kjøper her i Europa som regel er dyrket frem fra stiklinger året før. Dvs at de ikke er delte slik denne posten beskriver. Har man fasiliteter og kunnskapen til det, gir stiklingsformering fler planter fra hver knoll enn deling gjør. Men deling er en kjent og kjær metode, brukt av de fleste av oss, som fungerer godt.

Over til Michaels guide. Hvis du heller vil lese den på engelsk kan du klikke her: https://summerdreamsfarm.com/dahlia-tuber-and-splitting-guide

Dahlia Knoll- og Deleguide

Med våren rett rundt hjørnet og etterhvert litt mer varme, tenkte jeg dette ville være et flott tidspunkt å begynne på noen jeg har ønsket en stund; en blogg. Jeg håper det vil være en hverdagslig ting, mest om tips og triks for dyrking og forskjellige hendelser her på gården. Er det noen bedre måte å begynne på enn med en gjennomgang av dahliaknoller?

I løpet av de siste fem årene har vi delt mer enn 200 000 georginer på gården vår. Nå er det blitt som et muskelminne men for andre kan det være en skikkelig utfordring. Spørsmål om deling og lagring av georgineknoller er sannsynligvis det jeg får mest spørsmål om og virker å være det folk sliter mest med angående disse vakre blomstene. I denne bloggposten vil jeg fokusere på selve knollene mer enn lagringen. Hvis du er interessert i lagring, sjekk vår Dahlia Care side for god informasjon om det

Georgineknoller

Akkurat som folk har de forskjellige georginesortene unike karaktertrekk og kommer i mange forskjellige utgaver og størrelser. Noen har lange og tynne knoller, andre har korte og tykke knoller. Noen lager mange knoller pr klump, andre bør formeres med stiklinger fordi de lager så få, hvis noen brukbare knoller. Noen er lette å lagre, andre er notorisk vanskelige og vil som regel enten råtne eller tørke ut. Oppsummert kan du ikke anse knollene som standardvare. Hver enkelt er unik og det finnes ingen standard utseende eller form for georgineknoller på tvers av de forskjellige sortene.

Her er noen eksempler på forskjellige georgineknoller som jeg har tatt ut fra lageret før de ble delt. Dette er slik de ser ut når de blir lagt på vinterlager. Det er fortsatt jord på dem og de er ikke vasket helt rene ennå.

En typisk knoll av Rip City. Den er en av de mest produktive georginene vi dyrker.
En litt bedre enn gjennomsnittlig knoll av Sweet Nathalie
En knoll av Sea Nugget. Ikke av de største, men denne kan enkelt deles til 5-6 nye knoller.

Størrelse betyr ingenting (stort sett)

En vanlig bekymring folk har når de mottar sine knoller er at de er små, vil de produsere en god kvalitetsplante?

Når det gjelder knoller, betyr ikke størrelsen noe – til et punkt. La oss ta et steg tilbake og spørre oss, hva er en georgineknoll? En georgineknoll er en knollformet rot av en georgineplante. Den er en stivelsesrik kropp som inneholder mat, vann og næring til georgineplanten til den har laget et rotsystem som kan forsyne planten med mat.

Så lenge georgineknollen er stor nok til å sørge for det jeg har beskrevet overfor, er den stor nok. Så hvor stort er det? Når jeg trener nye ansatte, forklarer jeg at jeg ønsker at knollene skal være minst på størrelse med min lillefinger, dvs på størrelse med et AAA batteri. Mindre knoller enn det vil kunne produsere en plante men vil kanskje ikke få så mange blomster. Planten bør bli kraftig nok til å produsere kvalitetsknoller som kan deles året etter. Når jeg leverer knoller, uavhengig av sort, sørger jeg for at de minste knollene som leveres er på størrelse med et AA batteri. Husk at selv om knollene er tynnere enn det er fortsatt ok hvis den er lengre. Batterimålet handler om totalt volum på knollen mer enn tykkelse eller lengde.

Eksempler på forkjellige former og utseende knollene kommer i. AA batteri for sammenligning.
1. Peaches’n Cream
2. Blyton Softer Gleam
3. Bonanza
4. Cafe au Lait
5. Hamari Gold

I bildet over kan du se forskjellige former georgineknoller kommer i. De er alle eksempler på kvalitetsknoller jeg ikke ville tvilt på å plante i hagen min eller på gården. Hvis jeg skal velge en perfekt knoll, ville det være omtrent som de to Bonanzaknollene i bildet (#3 i bildet over). Jeg vil undertreke at ikke alle sorter produserer knoller som er akkurat den formen eller størrelsen, og de trenger heller ikke det for å ha god kvalitet.

Jeg vil også legge til at det finnes noe som heter «for stor». Hvis en georgineknoll er for stor, kan det faktisk være en ulempe for utviklingen av nye kvalitetsknoller og et godt rotsystem. Du kan tenke på det som om georginen sitter på et så stort lager av mat og vann at den ikke trenger å lete etter mer. Toppen av planten kan bli flott, men når du graver opp knollen ser du at det fortsatt bare er morknollen uten noen nye knoller. Hvor stor er for stor? Generellt liker jeg ikke at de er større enn en vanlig kaffekopp.

Husk at hvis planten normalt produserer mange store knoller, som f.eks Ferncliff Copper, er det ok at knollene du planter er større. Er du bekymret for at knollene er for store, kan du kutte av en del av baksiden av knollen for å promotere rotvekst.

Levedyktige knoller

Uttørkede knoller

Et annet vanlig spørsmål jeg ser på forskjellige blomsterforum er «knollene mine har tørket under lagring. Vil de overleve?»

Georginer er overlevere. Jeg er alltid sjokkert hvert år når jeg ser komposthaugen sent i juni og finner massevis av georginer som vokser ut fra det jeg trodde var avfall. Men selv om de har viljen til å leve, er det fortsatt noen vesentlige ting å se etter. Siden et bilde er mer verd enn tusen ord, bestemte jeg meg for å gå gjennom knollene jeg har på lager for å finne noen eksempler å vise deg.

I bildet under ser du knoller rangert fra perfekte uten noen noen form for uttørking (#1) til fullstendig uttørket uten noe håp (#7-#9). I min åker, vil jeg plante hva som helst som ser ut som #1-#4 uten å nøle. Hver av de vil produsere en kvalitetsplante. Med #5 og #6 er det litt mer tvil. #5 har aktiv vekst av øye men som du vil se i de neste bildene, det gir ingen garanti for at den er levedyktig.

Forskjellige stadier av knoller som har tørket under lagring.

I de to bildene under vil du se de samme knollene. Første bilde viser utsiden og andre bilde viser hvordan innsiden av de samme knollene ser ut etter at de ble delt i to. Når du håndterer en knoll vil du kjenne om det er noe fuktighet igjen i den. Selv om #1 ser veldig rynkete ut, er den fortsatt myk og du kunne kjenne at det var fuktighet i den. På lignende måte var det for #3, selv om den ser tydelig værre ut enn #2. Selv om #2 hadde et levedyktig øye, var knollen som skulle holde på alle plantens reserver fullstendig uttørket og ville ikke ha vært i stand til å forsørge øyet. For #4 var det ikke noe håp, noe delingen bekreftet. I disse eksemplene ville jeg har plantet nr #1 og #3 i åkeren, men ikke #2 og #4.

Eksempler på dehydrerte knoller. Se på neste bilde hvordan de ser ut inni.
Nr #1 og #3 er fortsatt hvitt kjøtt inni, mens #2 og #4 er helt uttørkede og brune. Det svarte under er steiner jeg brukte for å få de til å vende oppover.

Råtning i knollene

Dette er stort sett sunn fornuft, men jeg vil også gå gjennom råtning av knollene. Har du en råtten knoll, vil den ikke gro.

Hva er årsaken til råtning i knollene? Det kan være både sopp og bakterier. Vanligvis kommer det inn via et kutt laget når du delte eller grov de opp, fra for mye fuktighet eller fordi det vandrer ned fra planten til knollen. Først vil det se brunt eller svart ut, før det beveger seg lengre inn i knollen.

Når du finner råtning på en knoll, kutt det vekk til du finner rent, hvitt kjøtt inne i knollen. Finner du råtning helt opp til nakken av knollen, vil den ikke være levedyktig. Noen ganger krever det litt kirurgi, men får du skåret vekk alt det råtne, bør knollen være ok.

Under er et eksempel på en georgineknoll som ikke er levedyktig pga råtning. Den så fin ut på utsiden, men når jeg tok på den kjente jeg en myk flekk og visste med en gang at den ikke var levedykitg siden nakken også var råtten.

Det er vanlig å se litt mugg som gror på kuttflaten på en knoll. En liten mengde av denne muggen er ok så lenge den er overfladisk og ikke går inn i knollen og forårsaker råtning. Du kan normalt klemme på enden av knollen for å kjenne om råtningen har beveget seg innover i knollen.

Eksempel på litt mugg på kuttfalten til knollen. Med så lite mugg som på dette bildet, er det normalt ikke noe problem.

Knollens øyne, nakke og krone

Det nest mest spurte spørsmålet jeg hører fra folk som nylig har begynt å interessere seg for georginer er omtrent dette: «jeg ser ikke noe øye på denne knollen, vil den gro?»

Hvis du mottar en knoll eller tar en ut fra lagring og den ikke har noe synlig øyne, er det ingen grunn til panikk. La oss først snakke om oppbygningen av en georgineknoll. Det er tre viktige deler av en georgineknoll; selve knollen, nakken og kronen. I bildet under har jeg fargekodet de forskjellige delene: grønn=knoll, lilla=nakke, rosa=krone. Jeg vil vise deg disse nærmere lenger ned, når vi går gjenom deling.

Forgekodede deler av knollen. Grønn er selve knollen, lilla er nakken og rosa er kronen.

Krone og øyne

Som tidligere nevnt, er knollen den som inneholder alt planten trenger for å begynne å vokse. Kronen er det eneste området øyne vil gro fra. Nakken er delen av knollen som forbinder de to. Hvis en av disse tre delene mangler, er ikke knollen levedyktig.

Når jeg trener andre i å dele knoller er det vanligvis like etter vi har gravd de opp og da er som regel ikke øynene synlige. Det jeg bruker å si er at du må beholde 1 cm2 (omtrent en halv tikronersmynt) av kronen, og hvis den er godt knyttet til knollen via nakken er det 95% sjanse for at det er nok krone for å danne et øye. Når det kommer til naturen, er 95% sjanse så godt som det kan bli. Når det gjelder mine georgineknoller, er jeg mer optatt av hvor mye krone det er igjen, mer enn om jeg kan se et øye eller ikke.

Et øye som vokser et par mm fra nakken. Linjen viser overgangen fra nakke til krone. Du trenger ikke veldig mye krone for at øyne skal kunne dannes.

Hvis jeg mottar knoller fra en annen dyrker er jeg ikke bekymret hvis det er nok av kronen med, selv om jeg ikke kan se noe øye. Jeg må også nevne at det tar lengre tid for noen sorter enn andre før øynene begynner å gro. For eksempel tar det omtrent 6-7 uker før man ser øyne på Nicholas, mens på Lindas Baby kan man ofte se de på et par uker.

Når man håndterer en knoll hvor øynene har begynt å gro hender det at de knekker. Det gjør ingenting. Georgineknoller sender i vei flere øyne der det forrige knakk. Under er et bilde av et øye som ble kuttet av som stikling, og som du ser kommer det mange nye øyne opp på samme sted.

Her kan du se at det dannes nye øyne der et tidligere øye har knekt av på kronen.
Bilde med tillatelse fra Clara Joyce Flowers. Du kan se ny vekst fra der øyet ble kuttet i tillegg til nye øyne som begynner å vokse.

Nakken

Jeg vil nevne raskt nakken på georgineknollene. Noe av det første jeg gjør når jeg deler knoller er å fjerne alle de brukne nakkene. Hvis forbindelsen mellom kronen og knollen er ødelagt kan ikke knollen sende energien sin til kronen og øynene på planten. Noen ganger kan det være vanskelig å se om nakken er brukket men hvis du kan se innsiden av nakken som i bildet under, er den brukket og burde vært fjernet. Hvis det bare er en skrape på utsiden og det fortsatt er forbindelse inni, bør det være ok. Det vil ikke skade planten.

Når du kan se trådene inni nakken er den ødelagt og burde vært fjernet.

Deling av georgineknoller

Helt i toppen av spørsmål jeg mottar når jeg snakker om georginer er «hvordan deler jeg knollene mine?»

Kanskje er dette den mest nervepirrende delen av georginelagring. For å vise dere hvordan vi gjør det, har jeg laget steg for steg bilder mens jeg delte en knoll av Sweet Nathalie.

Her er hvordan knollen så ut når jeg tok den ut fra lageret.

Knoll sett fra undersiden. Den mørkeste knollen er morknollen som planten grodde fra forrige år.

Steg 1: Rydd opp i smårøtter på enden av knollene og alle knoller med brukne nakker. Hvis du vil være på den sikre siden kan du kutte av en liten bit nederst på hver knoll for å se om det er noe råtning der.

Knollen sett fra undersiden etter at smårøtter og knoller med brukne nakker er fjernet.

Som jeg nevnte lenger opp, vil du beholde minst 1 cm2 av krone med hver knoll du deler. I bildet under ser du overgangen mellom nakke og krone.

De grønne linjene markerer overgangen mellom nakke og krone. Du kan se en tydelig overgang i tekstur på de to områdene og man ser ofte en liten kant akkurat der overgangen er.

Steg 2: Min første deling vil mer eller mindre dele knollen i to så jeg kan fortsette å dele derfra. Jeg ønsker ikke å beholde morknollen på denne, så jeg deler tvers gjennom den.

Jeg begynner med å dele knollen i to.

Steg 3: Her fortsetter jeg delingen og deler den i to igjen.

Vi deler den ene halvparten i to igjen.
Forstørrelse av forrige bilde. Legg merke til øyne som begynner å komme på begge sider av saksen, de er noe mørkere i fargen.

Steg 4: Jeg deler igjen i to. Jeg passer på å beholde minst 1 cm2 av kronen på hver knoll.

Steg 5: Jeg liker å fjerne så mye som mulig fra den opprinnelige stengelen. Det er ikke bare en inngang for råte, det kan også være med på å spre insekter.

Fjerner den gamle stengelen fra kronen. Du kan se at kronen har friskt hvitt kjøtt mens stengelen er brun.
Et bilde fra en annen vinkel når jeg fjerner stengelen. Igjen kan du se forkjellen i tekstur.

Steg 6: Her fjerner jeg morknollen. Jeg sparer av og til på denne hvis den ser sunn og frisk ut og jeg ikke har mange knoller. Hvis du samler på den, pass på at det er ny krone på den, ikke bare den gamle kronen fra i fjor. På den måten er det mer sannsynlig at den vil danne øyne. I dette tilfellet har jeg massevis av denne sorten, så jeg vil ikke spare på den.

Fjerning av morknollen.
Bilde fra annen vinkel når jeg fjerner morknollen.

Steg 7: Jeg deler en av de tre gjenværende knollene. De to siste beholder jeg sammen fordi de er litt små. Sammen er de større enn et AAA batteri. Du kan også se en liten skade på nakken, men en slik overfladisk skade er ok og vil ikke være et problem.

Deler disse tre knollene i to.

Og det var det! Når du har holdt på med dette en stund, begynner det å virke helt logisk. Hvis du synes det er skummelt å dele knollene så hardt som jeg gjør her, kan du absolutt bare dele de i tre-fire deler og ha suksess med det.

Ferdig! AA batteri for størrelsereferanse. Den opprinnelige knollen vil kunne bli åtte nye planter!

Whew! Det tok mye lenger tid å lage denne bloggposten enn jeg trodde. Jeg håper du synes dette var hjelpsomt. Hvis du synes det, kan du gjerne dele den til dine likesinnede georgineavhengige!

-Michael

Årets georgineknoller i Blomsterhagens nettbutikken ble lagt ut i dag, 1.februar og de fikk ben å gå på. Det vi har igjen finner du her: https://blomsterhagens.mystore4.no/categories/knoller

Enkel å dyrke, stor avling og overjordisk vakker. Klart du må ha Cosmos i hagen!

En av de rauseste plantene vi har i åkeren er cosmos. Den gir kjempeavlinger, nesten en uendelighet av stengler vi kan høste inn til verkstedet. Den er en skjønn blomst og kommer i mange vakre sorter. Og som om det ikke var nok så er den lettdyrket. Er du på jakt etter en hyggelig og overkommelig vei inn i blomsterdyrkingens vidunderlige verden, bør du vurdere cosmos.

Cosmos er en av de ettårige plantene våre, de du må så på nytt hvert år. Men den er enkel å så, du kan så den direkte ute i bedet, men vi bruker å så den inne. Den spirer og vokser raskt, så du bør vente med å så den til 4-5 uker før siste frost. Hvis du er for ivrig må du holde den inne for lenge, og da får du ofte svake frustrerte planter. Cosmos tåler ikke frost, så du må ikke plante den ut for tidlig. I Osloområdet kan du plante den ut når du planter georginer, i slutten av mai eller senere.

Vi har cosmos grovt sett i to utgaver, høy og ikke fullt så høy. De høye blir over meteren høye, mens den kortere gjengen blir 50-70 cm lange omtrent. Begge deler er mer enn godt nok til å egne seg som snittblomst. De fleste vi dyrker er av den lange sorten. De kortene er lettere å ramse opp, nå dreier det seg om Xanthos, Xenia og Apricot Lemonade. Alle tre i skjønne farger som kan lyse opp de fleste blomsterarbeider.

Bildene over viser Xanthos til venstre og Xenia til høyre.

Vi topper alle Cosmos når de er rundt 20 cm høye. Dvs at vi kniper av de toppskuddet for at de skal forgrene seg bedre. Du må ikke gjøre det, men de fleste vil ha en buskete og tett plante og da hjelper det.

En annen ting du må passe på er at den ikke får for lite vann. Tørkestress = lus på cosmos, i hvert fall hos oss.

Den underskjønne Apricot Lemonade

Det hører vel med til historien at Cosmos ikke er en stolpe av en snittblomst, den er ikke av de mest holdbare i vasen. Men til å plukke inn fra hagen, og til bruk til fest, brylluper og andre begivenheter er den perfekt. Da er det viktigere med mengde enn med varighet. Den står normalt 4-5 dager, så man rekker fint å få unna en fest og litt til.

Bildene over viser Cosmos Double Click Bicolor Pink til venstre og Bicolor Violet til høyre

Du bør høste Cosmos i begynnende blomstring, men som regel utvikler den første blomsten seg alene, så kommer en hel haug med blomster på samme stengel senere. Så ofte venter vi på de neste og klipper heller vekk den første. Den er populær hos biene, så hvis du høster i åpen blomst har biene ofte rukket å være innom. Og det er faktisk slik at uansett hvor hyggelig det er å ha bier på besøk, er de ikke noe gunstige for holdbarheten på snittblomstene. Når blomsten er pollinert, har den gjort jobben sin og vil videre til avblomstring og frøsetting. Så er det nevnt.

Bildene over viser Cosmos Velouette til venstre og Cosmos Double Click Cranberries til høyre.

Cosmos blomstrer lenge og godt, helt til frosten kommer. Vi dyrker den i store mengder, hadde den hatt litt bedre holdbarhet hadde den vært den perfekte snittblomst. I stedet kommer den på andreplass, sammen med en million andre yndlingsblomster.

Med ny nettside og nytt pågangsmot på bloggingen vår, har vi fått noen tips om hva folk søker etter på nettet innefor det vi driver med. Og på topp kom «å plante blomster!» De som har produsert nettsiden vår har sagt at vi absolutt bør skrive en bloggpost om dette fordi dette lurer folk på!

Kanskje er det slik du vil ha det. Bildet er fra fantastiske Chatsworth i England.

For meg som er en fullblods blomsternerd er temaet altfor stort, det er hverken fugl eller fisk så jeg får gå konkret til verks. Altså om selve plantingen. Så jeg hopper bukk over valgene man står ovenfor om hvilken plante man skal velge.

Eller drømer du om favner fulle av blomster? Ikke den værste dagen på jobben…

Når man står der med en plante eller ti og et bed foran seg og skal få dette til å bli et blomsterbed bør man allerede ha tatt stilling til og eventuelt forbedret jorda. Jorden bør være grynete som en granola med både store og mindre biter, og smuldre lett i hendene dine. Avhengig av hva du skal plante må du ha slik løs jord et stykke nedover. Det vil si at hvis det er hardt og tett må du finne frem griepen og spavende. Og når du er i gang med det er det kanskje en ide å tilsette litt kompost.

Grynete jord er det vi er ute etter.

Når det er gjort, vil du kanskje gjødsle litt. Hvis det er sommerblomster du skal plante (dvs ettårige, blomstrende planter) har de veldig mye de skal rekke på en sommer, og trenger dermed bra med mat/gjødsel. Er det snakk om stauder eller busker går etableringen gjerne over litt lengre tid. Vi grunngjødsler alle bed med en granulert, organisk gjødsel. Pelletert hønsegjødsel gjør fin nytte, bruk mengdeanvisningen på pakken. Bland det litt ned i bakken med en rive.

Så er det plantetid, og for plantene er det best å bli plantene i overskyet vær, gjerne regn. Uttørking er alltid den største faren for planter i transitt, de trenger mye vann for å venne seg til nye sjokkerende opplevelser, som f.eks planting. Må du plante i sol blir vann ennå viktigere. Er det tidlig på året og fare for nattefrost, følger en hel andre hensyn å ta, da må du passe på herding og dekking og det ene med det andre. Du kan lese en bra bloggpost om herding hvis du følger denne lenken: https://www.moseplassen.no/2014/03/herding-av-planter/

Ikke så gøy for oss å plante i regn, men topp for plantene!

Jeg blir nesten flau over å skrive det, men når man planter skal man ta planten ut av potten den står i. Jeg har faktisk sett folk plante i potten av uvitenhet, og siden jeg nå skal skrive en veldig basic bloggpost om planting får jeg nevne det og. En annen mer vanlig feil er at man planter for grunt. Kanskje er det litt tungt å grave der, og man forsøker å presse planten ned i et hull som ikke er dypt nok. Det resulterer i at jordklumpen planten har rundt røttene stikker opp over jorden man planter i, og det gjør at planten tørker mye lettere ut. Dermed er det vanskeligere å få den til å trives. Så grav dypt nok! Du skal kunne dekke hele jordklumpen med jord uten å bygge oppover, når du er ferdig med å plante skal jordflaten være plan. Har du laget en høyde rundt planten din, forsvinner den når du vanner.

Blomsterhagens begynnelse, plantene er i bakken men oppryddingen gjenstår.

Når plantene er godt plassert i bakken, må de få vann. Det skal være SVÆRT vått for at det ikke er nødvendig. Vi vanner nyplantede planter også når det regner. Det er noe av det viktigeste du gjør for at planten skal overkomme plantesjokket. Planter er i utgangspunktet ganske rolige typer, de springer ikke rundt omkring, og det å bli flyttet på er sjokkerende for de.

Bind en pinne til vannslangen, så kan du stå med rett rygg å vanne!

Etter planting kan du gjerne merke plantene dine, slik at du vet hva som er hva. Du kan bruke merkepinner eller du kan la lappene henge på hvis det er en busk. Er du riktig flink tegner du ned et kart over ditt nyplantede bed. Husk sortsnavnet, det er det du kommer til å lure på hvis fargen f.eks er spesielt fin. (sortsnavnet er det siste navnet, det som ofte står med ‘slike’ rundt seg)

Etikettene med navn følger potten og blir plantet sammen med georgineplanten

Og når det er gjort, kan du vaske hendene, koke deg en kopp te og være riktig så fornøyd med deg selv!

Bare ørlite granne arbeid mellom bilde 1 og 2…

Narcisser er skjønne planter som man setter om høsten som løk

Det er høst, og tiden for planting av høstløk både for oss og for dere, mange nye løkdrømmer for våren skal i bakken. Med høstløker mener vi alle løker som kjøpes og plantes på høsten, men blomstringstiden er vanligvis på våren eller tidlig sommer. De mest brukte er selvfølgelig tulipanene, men narcisser, allium og fritillaria seiler opp som gode tillegg.

Tulipaner må man ha, mange!

Det er enkelt og greit å ha høstløk i hagen, de har med seg matpakke i løken og er godt rustet til å vokse og vise seg frem når våren kommer. Skal du ha de i hagen over mange år, må du tenke på de mer som andre planter, da trenger de gjødsel og luking, men den første våren er nesten idiotsikker.

Som å vente på vann som skal koke..

Når løkene kjøpes skal de være faste, fyldige og fine. Det finnes mye løk av god kvalitet på markedet, men vær litt på vakt hvis de har stått lenge fremme i et varmt butikklokale, da kan de begynne å bli litt medtatte. Det er også slik at det finnes forskjellige størrelser på løken, også innen samme sort. Som regel har man kanskje ikke det valget når man står i butikken, men hvis du har valget så betyr det en god del for resultatet. Større løk gir større og kraftigere planter. Dette kan noen ganger forklare prisforskjeller hos tilbyderne av løk, er løken større koster den mer.

Lubben, flott tulipanløk klar til å plantes.

Du kan plante løk i en lengre periode, og mange har vel vært med på å plante løk når bakken har frosset i toppen. Det går ofte det og, men det er ikke optimalt. Løken bør rekke å etablere seg med noe røtter før temperaturene blir for lave til det. Planter du for tidlig, kan det være forvirrende for løken at det er varmt nok til å sette i gang med veksten, det vil vi heller ikke. Vi planter ofte løk rundt 1.oktober hos oss, det er en fin tid. Fra andre halvdel av september til andre halvdel av oktober fungerer i hvert fall fint her på østlandet.

Benedicte med en favn Queensland tuliapner

Vi klargjør bedet med spavending før planting, da blir det luftig og fint. Løk kan råtne i løpet av vinteren, hvis jorda blir stående våt og tett gjennom vinteren. Hos oss er tulipaner ettårige, fordi vi høster den for salg. Hjemme i hagen kan de være flerårige, og da bør man gjøre ennå mer grundig arbeid for å sikre at løken vil trives over tid. Kanskje tilsette noe lett kompost når man spavender. Narcissene og de fleste andre høstløk har vi over flere år, og da bruker vi hestegjødselkompost i bedet for å gjøre leirjorda vår mer attraktiv.

En av årets nye løkforelskelser, Fritillaria hermonis amana med sine skjønne små klokker

Som hovedregel skal løken plantes på en dybde som er omtrent tre ganger løkens størrelse. Det betyr at små løk plantes grunnere enn stor løk. Det betyr også at en tulipanløk skal et stykke ned i bakken. Hvis vi slurver med dette, spytter leirjorda vår ut løken igjen gjennom vinteren, frosten jobber den oppover til den ligger synlig over bakken. Er det tørt når du planter, kan du gjerne vanne litt for å gi de et vennlig spark i siden for å minne dem på at nå kan de sette i gang med rotvekst.

Tulipanen Brasil, kanskje den fineste vi vet.

Vi planter tulipanene våre svært tett, helt nær men uten å være borti hverandre, omtrent som egg i en eggekartong. Når man dyrker snittblomster vil man at plantene skal få god lengde, og planter vil alltid strekke seg etter lyset når de står tett. Det betyr selvfølgelig også at vi trenger mindre plass til de, det blir mindre å spavende, som jo er den tyngste jobben. Når vi planter på denne måten, velger vi ofte å fjerne jorden på et område, legge løken tett i tett i bunnen, og dra jorden over igjen.

Planting av tulipanløk tett i tett i blomsteråkeren

Så er det bare å vente gjennom den lange norske vinteren. For oss blomsternerder, som følger utallige andre blomsternerder rundt i verden på instagram, har vi sukket over fristende bilder av blomstrende høstløk lenge når våre endelig kommer i gang. Men det er uansett en stor glede, ikke minst fordi sortene vi dyrker er så eksepsjonelt fine. De er ingenting i nærheten av de smått kjedelige tulipanene du har funnet i matbutikken siden jul. Nå etter mange års dyrking og formidling ser vi at mange begynner å forstå denne forskjellen og etterspørre disse sortene, både som løker og som snitt. Vi må si at det gjør oss varm om hjertet..

Ekte kjærlighet..

Vil du lære å dyrke ranunkler og anemoner, vi har en bloggpost om det og! Følg denne lenken: https://www.blomsterhagen.no/dyrking-av-ranunkler-og-anemoner/

Vi vet jo ikke hva dere ønsker å lese om i bloggen vår, er det lettbent blomsterunderholdning (ja der var det en RR referanse, for de som fikk den med seg) eller vil dere ha tyngre stoff, mer kunnskap. Siden dagens teknologi gir alskens muligheter til å overvåke trafikk, prøver vi begge deler og ser hva som blir lest mest, sånn til å begynne med. Og da havner nitrogenutfordringer i den tyngre, men akk så viktige kategorien. Vi har siden oppstarten slitt med utfordrende jord, stiv leire med pakkskader, dårlig drenering og lite jordliv. De fleste steder ville gjort det enklere å dyrke, men alt annet er supert på Abildsø Gård, så derfor ble det der. Vi gjøv løs på utfordringen med enhver økolog sitt sterkeste våpen; kompost! Den komposten som var tilgjengelig og prismessig overkommelig for oss var Renovasjonsetaten sin hageavfallskompost, vi har kjøpt svært mange lastebillass av den.

Men nå har Landbruksrådgivingen sagt at dette må vi holde opp med i 2-3 år, vi må komme oss av kompostkjøret! Hvordan kan dette ha seg?
I hageavfallskomposten er det mye rester av kvist og kvast, man ser massevis av kvistbiter. Når mikroorganismene skal bryte ned dette materialet, som er karbonrikt materiale, trenger de nitrogen for å bygge opp protein i kroppen sin. Og i flere år nå har de fått massevis av karbon, men til det trenger de også mye nitrogen, og det har de fått for lite av. I en sånn jord, som har masse småkvistbiter, vil mikroorganismene bruke opp det de kan få tak i av nitrogen, og da blir det ikke noe igjen til plantene. Vi har begynt å merke det, og tilkalte derfor landbruksrådgiveren. 

Nitrogen er veldig viktig for plantene når de skal vokse i de grønne delene sine, dvs selve plantekroppen. For oss handler det om at vi vil at planten skal komme i god vekst etter planting, slik at det er en kraftig og sterk plante når den begynner å blomstre. Da blir hele avlingen mer solid. Motsatt vil en plante med for lite nitrogen bli en liten blek plante med korte, puslete blomsterstengler. 

Kompost er så mangt, så dette vil ikke gjelde all kompost. Og jord er så forskjellig. Så man må finne ut hvordan ting henger sammen hos seg selv. Men vi vet at mange sliter med bleke, puslete planter. Står plantene ute, er sannsynligheten for at plantene får for lite nitrogen stor. Står de i vinduskarmen inne, er det minst like sannsynlig at de får for lite lys og for høy temperatur, men det er et helt annet tema. Så å vite litt om nitrogen er en god strategi for å lykkes, og dyrking er en smule for arbeidskrevende til at vi ikke skal bry oss om resultatet. Balansen mellom karbon og nitrogen i kompost kalles C/N forhold, og gir gode treff i google for de som synes de ikke får så gode resultater av kompostbruken sin og vil finne ut hvorfor.
Løsningen for oss fremover håper vi er som følger; vi legger komposten på hylla i et par år, velger ut en økologisk godkjent nitrogengjødsel til grunngjødsel på våren og eventuelt overgjødsling i løpet av sesongen. Alternativene er animalske som hønsegjødsel eller beinmel, eller vegetabilske (men ikke like sterke) produkter basert på f.eks melasse. Det skal vi tenke litt på. 

Vi har brukt massevis av krefter på å spa ut kompost hvert år, så å ikke skulle gjøre det høres behagelig ut. Hva skal vi bruke tiden på? Jeg vil tro det ordner seg, det er sjelden lite å gjøre i en blomsteråker… 

Ps: I rettferdighetens navn må vi nevne at alt arbeidet vårt med kompost har ført til betydelig bedring av jordstruktur, og at vi nok ville ha brukt omtrent samme metode igjen. Men nå var det på tide med en strategijustering, vi er glade for at vi skjønner dette sånn noenlunde i tide. 

I disse dager har mange av dere vært i nettbutikken vår og bestilt knoller av ranunkler og anemoner, og kanskje vet dere lite om hva som vil komme i posten om litt. Det er på sin plass å be dere senke forventningene, de er ikke så imponerende ved første øyekast. Veldig små, tørre og innskrumpede, det er merkelig at dette kan bli noe særlig til planter. Dvs i forhold til frø er de kjempestore, men i forhold til georgineknoller er de nesten som erter å regne. Anemoner til venstre på bildet, ranunkler til høyre. Vi bruker akkurat samme opplegg på disse to artene.

Vi bestiller knollene fra Frankrike sommeren før, og har fått beskjed om at de skal oppbevares på ca 15 grader over vinteren. Det høres så rart ut at jeg har bedt om bekreftelse på det, jeg ville tro de skulle ha det kjølig. Men bekreftelsen har kommet, og dette er et spesialistfirma, så da er det nok slik. Når det snirkler seg mot vår, er disse knollene noe av det første som skal i jorda. Tidspunkt må selvfølgelig tilpasses hvor dere bor i Norges langstrakte land, det jeg skriver her er våre erfaringer fra Oslo. Et lite tips når man skal bruke dyrkingsveiledninger fra andre steder enn der man skal dyrke selv, er å gå inn i yr.no sin værstatistikk på stedet du leser om i forhold til der du skal dyrke. Ranunkler og anemoner liker kjølige forhold og tåler noe frost. I mer tempererte land som mesteparten av England og sørover i Europa, plantes de om høsten. Poenget med det er at de skal vokse underjordisk, dvs utvikle røtter gjennom vinteren, og når vårvarmen kommer vil planten skyte i været, godt forsynt med næring og vann fra sine kraftige røtter og gi store planter med god avling. Vi har gjort overvintringsforsøk her, plantet om høsten, dekket med tre lag fiberduk og lavbøyler med plast og fått plantene til å såvidt klare seg. Men det kom ingen rotvekst ut av det, og dermed var poenget borte, så vårplanting er best her hos oss. Vi planter ut fordrevne planter ca 1.april, dvs vi begynner med de inne første uken i mars. Det første vi gjør er å legge de i bløt, vi lar de ligge et døgn i lunkent vann (vet ikke om det er av ren medfølelse eller om det er noe jeg har lest et sted), vi skifter vann 1-2 ganger gjennom døgnet. Man kan også la de ligge i rennende vann, poenget er at det skal oksygen til for at ikke en råtningsprosess skal begynne. Anemonene vil ikke endre så mye utseende, mens ranunklene il svelle og bli som bildet under.

Etter bløtlegging er det flere mulige metoder. Du kan plante de rett ut, men de vil da trenge lengre tid og husk at de ikke liker varme så godt, så det er om å gjøre å få mye blomstring før sommervarmen begynner. Du kan også forspire de ved å legge de i jord i et par uker og plante de ut når de begynner å spire, slik som på bildet over. Vi driver de frem lengre inne, slik at vi kan plante de ut som små planter. Det tar ca en måned på rundt 16-18 grader. Du kan gjerne ha det kjøligere, da får de konsentrert seg om rotutvikling. Ved utplanting ser plantene slik ut, anemoner først, ranunkler på neste bilde:

Begynnelsen av april er ca 1,5 måned før vi er bortimot trygg mot frost her i Oslo, så det er fortsatt kaldt, særlig om natten. Planter som har vokst lunt og varmt må herdes før de plantes ut, dvs vennes til lavere temperaturer. Man kan f.eks bære de ut og inn noen dager/netter eller plassere de inntil en lun vegg med duk på om natten.. Duken kan de få med seg etter at de plantes ut. For oss plantenerder er det faktisk mye man kan gjøre for å begynne plantingen tidlig, men det krever at du følger med på værmeldingen og dekker plantene hvis det skulle bli kaldt. I 2017 dekket vi disse plantene i ukesvis, og skrapet snø av dukene flere ganger, allikevel gikk det bra.

Planteavstanden er omtrent 20 cm hos oss. Vi planter både inne i tunellen vår og ute i åkeren, siden blomstringen i tunellen vil begynne først og avsluttes når det blir varmt, og da vil blomstringen i åkeren være på topp. Så er det bare å vente, og når den første knoppen dukker opp er det fest, Det er nesten utrolig å se de tykke knoppene komme opp av jorden, særlig på anemonene, hvor knoppen ser ut til å være fullt utvokst når den kommer opp av bakken.

Om vi hadde klart å få konfekt til å komme opp av bakken tror jeg det hadde vært noe av den samme følelsen, disse blomstene er så nydelige og et eller annet sted på veien har vi begynt å innbille oss at noe så storslagent må man være spesialist for å dyrke. Men slik er det ikke.

Vi høster anemoner når de er i ferd med å åpne seg, når kronbladene begynner å folde seg ut. De åpner seg raskt i sol, så det er fint å høste tidlig på dagen. Ranunklene skal høstes når blomstene begynner å føles som en marshmallow, altså at de er myke men ikke helt åpne. Vår erfaring er at de blir mye større hvis de får stå lengre i bakken, men da er holdbarheten i vasen noe kortere. 

Vi har aldri forsøkt å ta knollene opp igjen av bakken slik som georgineknoller for å plante de samme knollene året etter, men det kan vel være verd et forsøk. Vi ønsker dere lykke til med dyrkingen av disse skjønnhetene!

Når vi skulle begynne med frøsalg av snittblomster, var løvemunnene helt essensielle. Løvemunn er en så viktig plante i vår blomsteråker, og nå når vi etterhvert har blitt kjent med de utrolig vakre sortene som finnes er det så hyggelig å kunne tilby de til dere. For de er ikke lette å få tak i. Men mer om våre favorittsortere senere. 

Løvemunn er en av de blomstene man kan plante ut tidlig, de tåler lave temperaturer og et lite blaff av frost. Det er noe av det første vi sår, og første utplanting skjer i begynnelsen av april, men da i tunellen vår. De får i tillegg en fiberduk over seg hvis temperaturene blir lave, som betyr at de har dobbelt dekke. Det har aldri gått galt. Frøene er minimalt små, det nærmer seg støvstørrelse. Det skal gå an å så de direkte i potte/pluggbrett, men vi breisår, dvs sprer frøene utover et brett med jord. Når du skal så så smått frø, blir såteknikk ekstra viktig. Så brettet halvfylles med jord, presses lett sammen slik at vi får en flat overflate, og vannes godt FØR vi sår. Dette er et viktig tips, fordi det lille frøet skyves så lett avgårde av vann og da spiller det liten rolle om du har fordelt frøet jevnt først. 

Løvemunn trenger lys for å spire, så de skal ikke dekkes med jord. Et lett dryss med vermiculite er allikevel bra, det hjelper på å holde fuktigheten jevn i jordoverflaten. Brettet dekkes med plast, også for å beholde jevnere fuktighet og temperatur. Vi prikler de over i pluggbrett når de er blitt passelig store.Vi beregner rundt 6-8 uker på oppal av løvemunn. de skal helst ha 20-24 grader til spiringen. Etter spiring vil de fortsatt gjerne ha 18 grader til de har blitt litt større og temperaturen kan senkes. Mens vi venter på at de skal bli klare for utplanting gjør vi bedet deres klart med godt med kompost (men det er en egen historie hos oss, les bloggpost om nitrogen), grunngjødsel og duk. De plantes med en avstand på omtrent 20 cm. 

Etter hvert når de vokser seg til får de oppbinding, hos oss er det en horisontal plantenetting. Det er ikke uvanlig å pinsere løvemunn til snitt, dvs å knipe av hovedskuddet. Da blir planten forgrene seg og sette flere skudd. Vi har prøvd oss frem og sluttet å pinsere. Da får vi raskere avling og etter første høsting forgrener planten seg og etter en stund får vi mange nye og litt kortere skudd. Blant proffene deles løvemunn inn i forskjellige grupper etter når i sesongen de får best kvalitet. De er svært sensitive til lystilgang, både intensitet og daglengde, og til temperatur. Vi har ikke testet dette grundig nok og har lite erfaring i komme med. Men av de sortene vi tilbyr i vår nettbutikk er chantillyene tilpasset tidlig og sen produksjon, mens potomac er best midt på sommeren. Madam Butterfly har jeg ikke funnet noen plassering på. Uansett er dette kunnskap fra USA og vårt nordiske klima og særlig lysforhold om sommeren vil nok gjøre resultatene litt annerledes her. Så er det høstetid, man kan innkassere premien!

Løvemunn skal høstes når 1/3 til 1/2 av blomstene har åpnet seg. De holder minst en uke i vasen, ofte nærmere to. Og da er det på tide å si noe om sorter. Løvemunn høres litt traust ut, det er en mye brukt sommerblomst i bed. De er jo fine, men noen vil kanskje undres over vår voldsomme begeistring. Det er fordi vi har oppdaget de virkelig lekre sortene.. Sortene deles inn i tre: de tradisjonelle (Potomac), de åpenblomstrende (Chantilly) og de asaleablomstrende (Madam Butterfly). Disse løvemunnsortene er kanskje det vi er mest stolt over å kunne tilby dere, vi tenker på de som noe man bare MÅ ha i snitthagen. Bildene er i sortsmessig rekkefølge: tradisjonell, åpenblomstret og azaleablomstret.

Løvemunn er en såkalt spirformet blomst, den har tydelig retning oppover, slik som astilber, levkøy, riddesporer osv. Det gjør den veldig egnet til lange, slanke buketter. Men når du dyrker løvemunn selv, får du større utvalg i former, du får også rare bøyde, lave utgaver som kan brukes i andre typer buketter. Vi bruker de til nesten alle buketter vi lager, når vi har den i åkeren. Hvis jeg ser på gamle bukettbilder, er det veldig sjelden jeg ikke ser noen løvemunnspisser stikke ut her og der. Den er så god å gripe til med sine nydelige farger og de lager så mye liv og røre. Så her får du noen bukettbilder, hvor du finner løvemunn hvis du kikker etter.

De egner seg også godt i enkeltblomstbuketter, dvs buketter med bare en type blomst, de takler både hovedrolle og birolle. 

Og de er perfekte i blomsterbunter, hvis du skulle drive med slikt. Det ble en lang bloggpost, fordi jeg åpenbart hadde mye jeg skulle ha sagt om løvemunn. Jeg håper jeg har klart å dra noen av dere inn i tilhengerskaren. 

Jeg er nylig ferdig med planen for årets georginedyrking, og har bestilt alt for mange nye sorter. Å bla gjennom alle sortene minner mye om å ha en konfekteske på fanget og selvkontrollen blir deretter. Georgineblomstringen er en av sommerens høydepunkter og nye sorter er en av blomsterbondens store gleder. Så det får gå som det går, 37 nye sorter av georginer i år. Puh!

Georginer kjøpes normalt som knoller på ettervinteren, men de kan sås og det kan vi anbefale. Botanisk sett er det samme plante som de man kjøper som knoll, men du vet ikke helt hva du får. En plante som er formert ved deling av en knoll blir prikk lik opphavet, med frø får planten to foreldre og kan dermed variere mer. Allikevel er frøformering av georginer billig og gøy, du kan fylle metervis med bed på en enkel måte og få blomster i mengder. De du liker best kan du ta vare på som knoller når sommeren er over. Men nok om georginer fra frø. Har man knoller fra året før, kan du vanligvis dele de i flere knoller og dermed få flere planter. Vi har ikke gode bilder av dette, men hvis du søker opp «dividing dahlia tubers» på youtube finner du mange gode videoer. 

Vi begynner vanligvis dyrkingen av georginer med å potte de i andre halvdel av april. Knollene kan plantes direkte ut i bakken når det er blitt varmt nok, man da vil blomstringen bli senere. Tro meg, driver man med georginer vil man ha så mye blomstring som mulig før frosten kommer, så har du muligheten til fordriving anbefaler vi det. På bildet over har vi pottet våre, og merket de godt. Vi holder de gjerne på ca 18 grader, det går greit med mer eller mindre også, men blir det veldig kjølig vil det gå tregt. 

Når det er blitt varmt nok i været, og all fare for frost er over, planter vi de ut. Som regel har vi da toppet plantene en gang eller to for å få bedre forgrening. Det er ingen vits i å forsøke å plante ut georginene for tidlig, de hater kaldt vær og vil bare bli stående og furte. Vi planter vanligvis ut i siste uken av mai, etter at vi har vent de til å være utendørs litt skånsomt. De skal ha god plass, fordi de blir store planter, 60 cm mellom hver plante er ok. (ps i sesongen 2018 plantet vi de tettere med veldig godt resultat, planteavstanden kom nok ned mot 40-50 cm)

Blomstringen begynner vanligvis i slutten av juli, etter at planten har vært godt foret med næring, sol og vann gjennom sommeren. Får de lus er det veldig sannsynlig at de er tørkestresset. De er visstnok også populære blant sneglene, men våre snegler er så veloppdragne at vi ikke har hatt problemer med det. Georginer til snitting bør være av det høye slaget, så de trenger ofte oppbinding. Vi bruker netting, men det er litt klønete å høste i, så vi bør endre til å binde tråd rundt på utsiden av hele feltet. Det burde holde.

Georginer er ikke kjent for sitt lange liv i vasen, men de står greit i 4-6 dager. Med den forholdsvis korte holdbarheten er det viktig å gjøre grundig arbeid når man skal høste, som betyr rene kniver/sakser og bøtter, holdbarhetsmidler i vannet og høsting om morgenen før det har blitt varmt i været. De utvikler seg ikke mye i vasen, så de bør være godt åpne, rundt halvåpne ved høsting. Som alle snittblomster man høster må de få stå kjølig i noen timer og trekke vann før man bruker de. 

Du kan bruke de i all slags binderi, det finnes så mange sorter, størrelser og farger at det nærmest finnes en georgine for alle anledninger. De største er en bukett i seg selv, de minste kan du bruke i småting som knapphullsblomster. Georginene er enormt populære til bryllup, jeg kan ikke huske at vi har hatt en brud som har valgt de vekk i august. 

Av alle sortene som finnes der ute har vi selvfølgelig noen favoritter, men de vil bli en egen bloggpost. Med så mange nye sorter til testing i sommer, venter vi med den posten, men det står mye om våre favoritter i beskrivelsene av hver sort i nettbutikken. Vi ønsker dere en topp georginesommer!

Når snittblomsthagen skal realiseres, er det som regel ikke de unseelige grønne plantene man drømmer mest om, de roper ikke så høyt hverken i drømmene eller i virkeligheten. Men dere skal ikke binde mange buketter fra hagen før dere oppdager hvor viktige de er, og at det fort blir for lite av de. 

Noe av det viktigste vi bruker det grønne til, er å skape avstand mellom blomstene i buketten. Setter du to georginer inntil hverandre, vil hodene kollidere, slik er det når man er stor i hodet og har en meget slank kropp (stengel..) For å ha kontroll på dette trenger du noe til å sette i mellom, og da er noe fyldig grønt helt perfekt. Du styrer hvor mye det skal synes, trekker du det godt ned trenger det ikke synes i det hele tatt. Andre ganger vil du ha en bukett med mye synlig grønt i.Fyllplanter trenger ikke være grønne, du kan også bruke både blomstrende planter til fyll og du kan bruke bladplanter med f.eks røde eller gule blader. 

Bukettfyll er kanskje ikke noe en blomst liker å bli kalt, og det er en litt upresis betegnelse. Hovedpoenget her er å ha nok av planter som skaper volum, luft og variasjon innimellom fokusblomstene. Har du et villbringebærkratt er du reddet på våren. Bringebær er noe av det første som har nok fasthet i bladene til å bli brukt i buketter, mens andre vårgrønne skudd faller sammen så fort de klippes. Vi bruker massevis av det på våren, men også på høsten da det får en nydelig burgundermetallisk farge. Blåbærris er også en super bukettvenn på våren, og det vokser raust av det i norske skoger. 

Har du gamle eføyplanter bor du kanskje på vestlandet. Vi har ikke eføy hos oss, men vi kjøper inn endel av det utenfor vekstsesongen. Når eføyplanten blir voksen og skal begynne å blomstre, endrer den bladform og voksemåte fra den vi er vant til fra potteplantene til noe mer som en busk og man kan klippe inn gode skudd som passer i bukett. Heldige dere som har en slik plante i nærheten!

De siste årene har vi plantet mye busker for å ha god tilgang til grønt, og til å kunne lage greinkranser om vinteren. På bildet ser dere en kornell med sine vakre stengelfarger, vi har også plantet vripil, spirea, sølvbusk, snøbær og vår kanskje favorittbusk til bukettfyll, blærespirea. Den finnes i gulgrønt, dyp burguner, vanlig grønt og etterhvert i endel mellomfarger av rødbrunt som den fantastiske Amber Jubilee. De fleste busker og trær kan brukes, så moralen er: ta vare på buskene i hagen og bruk de i bukettene! Er du i tvil om de fungere, klipp ned noen, gi de et godt skråsnitt og sett de i vann. Så ser du om de holder seg bra. 

Av staudene er selvfølgelig praktmarikåpe en uunnværlig plante. Bildet til venstre viser den i full blomst, det er tatt hos Green & Gorgeous i England. Den er på topp samtidig som pionene og de er et naturlig par. Svært lettdyrket er den og. 

Vår viktigste gruppe er nok fortsatt myntene. Når noen spør oss om å anbefale 5 planter til snitthagen (et spørsmål vi ikke er veldig glade i..) tar vi alltid med myntene. De har et frynsete rykte for å ta over hagen, hos oss står de høflig i raden sin, de liker ikke gressklipperen vi kjører mellom bedene. Ingenting er mer lettdyrket enn myntene og de gir en kjempeavling. Vi høster dem i to stadier; bare med bladskudd og i blomst. Vi gir de en liten pause når blomsterskuddet modnes, da er det mykt og vil ikke holde seg oppe. Og på toppen av alle de andre gode egenskapene kommer duften! Vi elsker mynte, så de får en egen liten billedkollasje.

Vi kan bruke alle arter mynte som er høyreiste, nå har vi krusmynte, peppermynte, en hvitbroket mynte og eplemynte. Blant de aromatiske urtene kommer også oregano, som vi bruker massevis av. Det er også en plante som produserer i massevis, du kan dele den å få flere planter og blomstene klarer seg bra nok uten vann til å kunnebruke i hodekranser og knapphullsblomster. Vi har hvitblomstret og den vanlige rosa. Vi dyrker også sitronmelisse, anisisop, rosmarin, krondill og monarda. 

Av monarda dyker vi både den flerårige som dere ser på bildet over, og det er litt flaut at vi er usikre på navnet, noen ganger går plantingen litt hals over hodet, men tror det er Monarda fistulosa. Av ettårige er vi glade i Monarda hybrida Bergamo, se bildet. Særlig når den er i begynnende blomstring og fargene beveger seg fra grønn til lilla er den vakker. 

Av ettårige direktesådde er vi glade i karse, nigellafrøstander og lin. Ingen av disse fyller så veldig med volum, men de skaper interesse og liv med sine vakre frøstander. De er lette å dyrke og gir fin avling.

Så har vi et par godbiter i tunellen til finere buketter, pelargonia og rosmarin. Vi planter de på nytt hver vår og for at de skal rekke å få størrelse nok har vi de i tunellen. Når vi begynner med ettersommerens kurs er de blit passe store til å brukes, ca 30 cm lange. Pelargoniaen er perfekt fyll til finere buketter, den har faste fine blader og flott grønnfarge, og brukes flittig av oss til bryllupsbinderi.

Rosmarin har den vakre sølvgrønne fargen og er litt mer edgy (av mangel på godt norsk ord), og man får konstant lyst på foccacia når man jobber med den. Men i den rette buketten er den fantastisk, Som vanlig blir disse bloggpostene litt lange, skal prøve å avgrense temaene litt mer. Uansett håper jeg at fyllplantene får mer oppmerksomhet og blir dyrket flittig. 

Hvert år er et nytt og spennende georgineår, dette året er intet unntak. Og kryss i taket og bank i bordet, 2020 er foreløpig et topp år for georginene! 2018 var et godt georgineår, med masse sol og varme. 2019 var et riktig dårlig år, kjølig og fryktelig vått. Etter en kald mai i år har vi fått en veldig varm juni, og georginene ser ut til å stortrives! Vi har faktisk fått vår første blomst allerede, det har aldri skjedd før i juni.


Tunellsortene: Vi dyrker de største av georginene våre i en dyrkingstunell, en uoppvarmet plasttunell som gir le for vind og regn, og har derfor mye bedre klima på kjølige og vindfulle dager. Georginene får visst nesten aldri nok varme, så de storkoser seg her, og forskjellen var åpenbar i fjor. Inne vokste de godt, mens ute var det mer furting å spore.

Cafe au Lait Rose: Den mest berømte georginene av de alle, Cafe au Lait, har fått seg noen søstre, og de vil vi så klart gjerne teste. Denne er mer rosa, en god del mer rosa faktisk, men som sin søster, har den sjarmerende variasjon i fargen på blomstene. Den viste like gode egenskaper med voksevillighet og mange blomster. En veldig god georgine for de som er glade i rosa.

Bluetiful: Strengt tatt var ikke dette en tallerkengeorgine, og i år har vi plassert den utendørs. For å ha et stort spenn i fargeskalaen på georginene våre, ville vi prøve denne, som sies å være den blåeste. Men i sannhetens navn er den ikke særlig blå, mer ceriselilla. Det er jo pent det også. Voksevillig og grei, blomstret mye og holdt blomstene sine på lange stengler høyt over planten.

Big Brother: Her snakker vi! En stor, skjønn georgine med fluffy kronblader i okergule nyanser, fra lyse spisser og inn mot en dypere farge i midten. På grunn av tiden georginene blomstrer på synes vi alltid de kler den varme siden av fargeskalen, og nedtonede gulfarger står veldig høyt i kurs blant Blomsterhagens stab. Denne georginen er svært kraftigvoksende, og blomstene kan bli opp mot 20 cm i diameter. En ekte tallerkengeorgine.


De som ble forvist utendørs:

Myrtles Folly: Denne skulle nok kanskje ha fått plass i tunnellen, blomstene er enorme, nesten som runde baller. Har nok aldri sett en georgine (eller kanskje ikke noen annen blomst heller) med så mange kronblader. Fargeskalaen er varm og variert i korall, rosa, bringebærrød og lysegul og kronbladene er livlig plassert i blomsten. Den er nok ikke den mest egnede bukettgeorginen, men hver blomst er et kunsverk i seg selv og den tiltrakk seg mange begeistrede folk. En georgine utenom det vanlige.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er blogg-1-1024x680.png

Sweet Nathalie: En georgine vi har ønsket oss i flere år. De helt lyse blomstene har et snev av varme, pudderrosa og grått som i det rette lyset gjør at de nesten ser sølvskimrende ut. Den kler navnet sitt godt, med sin sofistikerte stillfarende fargeskala og perfekt formede blomster. Fantastisk til bryllupsarbeider og generellt til buketter i lyse, duse toner. En MÅ HA georgine for oss som driver blomsterverksted.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.28.47-1024x747.png

Boom boom yellow ball: Jeg har ønsket meg en frisk lysegul georgine en stund, og denne fikk mange pluss i boken i fjor. Den så ikke ut til å bry seg om været, den blomstret flittig og uavbrutt til frosten kom. Fargen er super synes jeg, slike lyse gule farger kan lyse opp en hvilken som helst sammenheng (jamfør Cosmos Xanthos som vi er fristet til å putte inn i ALT) De ballformede georginene er dessuten de som tåler dårlig vær best i blomsten, de er feltets slitere som yter uten at forholdene må være perfekte. Så denne beholder vi (også)!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.29.02-683x1024.png

Salmon Runner: Selv om jeg snakker pent om alle sortene, var det nok denne som imponerte oss mest i blomstervillighet i det dårlige været. Den produserte masse blomster! Vi har etterhvert mange av disse såkalt dekorative georginene (det er en av gruppene, henspeiler på blomsterformen) og de er som nevnt over pålitelige selv i dårlig vær, men det er en viss forskjell på hvor mange blomster man får pr plante. Denne var virkelig produktiv, og det kan man jo like. Fargen er super og brukbar til det meste, og en farge som veldig mange liker. Vi brukte den både i finere binderi og solgte den i Åkerbutikkbunter. En arbeidshest av en georgine, vi håper den er minst like arbeidsom i år.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er blogg-1-1024x680.png

Sebastian: Ennå en av de mange dekorative i varme, innbydende fargenyanser, men ikke fullt så produktiv som Salmon Runner. Kanskje syntes den været var ufyselig og viser oss bedre hva den kan i år, vi får se. Skjønn er den, lysere mer aprikosrosa med lysegul undertone, mens Salmon Runner er sant og si mer korall. Denne ser ut som en litt dypere slektning av den glassaktige Lindas Baby. Fin å ha i samlingen!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.28.47-1024x747.png

Westerton Lilian: Og sist men ikke minst kommer denne skjønnheten. Jeg syntes den var helt vidunderlig, med sine store dekorative blomster i varm pudderrosa i senter, som går over til skinnende lysegult for så å blekne til kremhvitt i tuppene. Det ser ut som noen har slått på lyset i de der de står og skinner i åkeren. Blomstene er perfekt formet, og den produserte godt selv i dårlig vær. En sort vi ikke fikk tak i flere knoller av, ellers hadde vi hatt den i årets knolleutvalg i nettbutikken. Men vi skal prøve igjen neste år!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.29.02-683x1024.png

Så nå venter vi og gleder oss. Vi har toppet plantene våre slik at de forgrener seg godt, de har fått matpakke i jorda pluss noen overgjødslinger, georginer trenger endel mat siden de skal rekke å vokse mye på en sommer. Også veldig viktig er å passe på at de har nok vann, vår erfaring er at de veldig lett får lus hvis de er stresset av for lite vann. Så må de bindes opp, fordi vi har høye sorter. Det ser greit ut, men plutselig er det ikke greit lenger og hele kraftige greiner velter og knekker, så vi anbefaler å være føre var og gi de noe å støtte seg til. Det kan være bare noen pinner med snor i mellom. Vi ønsker dere (og oss) alle et riktig godt georgineår!