Blomsterhagen

Når snittblomsthagen skal realiseres, er det som regel ikke de unseelige grønne plantene man drømmer mest om, de roper ikke så høyt hverken i drømmene eller i virkeligheten. Men dere skal ikke binde mange buketter fra hagen før dere oppdager hvor viktige de er, og at det fort blir for lite av de. 

Noe av det viktigste vi bruker det grønne til, er å skape avstand mellom blomstene i buketten. Setter du to georginer inntil hverandre, vil hodene kollidere, slik er det når man er stor i hodet og har en meget slank kropp (stengel..) For å ha kontroll på dette trenger du noe til å sette i mellom, og da er noe fyldig grønt helt perfekt. Du styrer hvor mye det skal synes, trekker du det godt ned trenger det ikke synes i det hele tatt. Andre ganger vil du ha en bukett med mye synlig grønt i.Fyllplanter trenger ikke være grønne, du kan også bruke både blomstrende planter til fyll og du kan bruke bladplanter med f.eks røde eller gule blader. 

Bukettfyll er kanskje ikke noe en blomst liker å bli kalt, og det er en litt upresis betegnelse. Hovedpoenget her er å ha nok av planter som skaper volum, luft og variasjon innimellom fokusblomstene. Har du et villbringebærkratt er du reddet på våren. Bringebær er noe av det første som har nok fasthet i bladene til å bli brukt i buketter, mens andre vårgrønne skudd faller sammen så fort de klippes. Vi bruker massevis av det på våren, men også på høsten da det får en nydelig burgundermetallisk farge. Blåbærris er også en super bukettvenn på våren, og det vokser raust av det i norske skoger. 

Har du gamle eføyplanter bor du kanskje på vestlandet. Vi har ikke eføy hos oss, men vi kjøper inn endel av det utenfor vekstsesongen. Når eføyplanten blir voksen og skal begynne å blomstre, endrer den bladform og voksemåte fra den vi er vant til fra potteplantene til noe mer som en busk og man kan klippe inn gode skudd som passer i bukett. Heldige dere som har en slik plante i nærheten!

De siste årene har vi plantet mye busker for å ha god tilgang til grønt, og til å kunne lage greinkranser om vinteren. På bildet ser dere en kornell med sine vakre stengelfarger, vi har også plantet vripil, spirea, sølvbusk, snøbær og vår kanskje favorittbusk til bukettfyll, blærespirea. Den finnes i gulgrønt, dyp burguner, vanlig grønt og etterhvert i endel mellomfarger av rødbrunt som den fantastiske Amber Jubilee. De fleste busker og trær kan brukes, så moralen er: ta vare på buskene i hagen og bruk de i bukettene! Er du i tvil om de fungere, klipp ned noen, gi de et godt skråsnitt og sett de i vann. Så ser du om de holder seg bra. 

Av staudene er selvfølgelig praktmarikåpe en uunnværlig plante. Bildet til venstre viser den i full blomst, det er tatt hos Green & Gorgeous i England. Den er på topp samtidig som pionene og de er et naturlig par. Svært lettdyrket er den og. 

Vår viktigste gruppe er nok fortsatt myntene. Når noen spør oss om å anbefale 5 planter til snitthagen (et spørsmål vi ikke er veldig glade i..) tar vi alltid med myntene. De har et frynsete rykte for å ta over hagen, hos oss står de høflig i raden sin, de liker ikke gressklipperen vi kjører mellom bedene. Ingenting er mer lettdyrket enn myntene og de gir en kjempeavling. Vi høster dem i to stadier; bare med bladskudd og i blomst. Vi gir de en liten pause når blomsterskuddet modnes, da er det mykt og vil ikke holde seg oppe. Og på toppen av alle de andre gode egenskapene kommer duften! Vi elsker mynte, så de får en egen liten billedkollasje.

Vi kan bruke alle arter mynte som er høyreiste, nå har vi krusmynte, peppermynte, en hvitbroket mynte og eplemynte. Blant de aromatiske urtene kommer også oregano, som vi bruker massevis av. Det er også en plante som produserer i massevis, du kan dele den å få flere planter og blomstene klarer seg bra nok uten vann til å kunnebruke i hodekranser og knapphullsblomster. Vi har hvitblomstret og den vanlige rosa. Vi dyrker også sitronmelisse, anisisop, rosmarin, krondill og monarda. 

Av monarda dyker vi både den flerårige som dere ser på bildet over, og det er litt flaut at vi er usikre på navnet, noen ganger går plantingen litt hals over hodet, men tror det er Monarda fistulosa. Av ettårige er vi glade i Monarda hybrida Bergamo, se bildet. Særlig når den er i begynnende blomstring og fargene beveger seg fra grønn til lilla er den vakker. 

Av ettårige direktesådde er vi glade i karse, nigellafrøstander og lin. Ingen av disse fyller så veldig med volum, men de skaper interesse og liv med sine vakre frøstander. De er lette å dyrke og gir fin avling.

Så har vi et par godbiter i tunellen til finere buketter, pelargonia og rosmarin. Vi planter de på nytt hver vår og for at de skal rekke å få størrelse nok har vi de i tunellen. Når vi begynner med ettersommerens kurs er de blit passe store til å brukes, ca 30 cm lange. Pelargoniaen er perfekt fyll til finere buketter, den har faste fine blader og flott grønnfarge, og brukes flittig av oss til bryllupsbinderi.

Rosmarin har den vakre sølvgrønne fargen og er litt mer edgy (av mangel på godt norsk ord), og man får konstant lyst på foccacia når man jobber med den. Men i den rette buketten er den fantastisk, Som vanlig blir disse bloggpostene litt lange, skal prøve å avgrense temaene litt mer. Uansett håper jeg at fyllplantene får mer oppmerksomhet og blir dyrket flittig. 

Hvert år er et nytt og spennende georgineår, dette året er intet unntak. Og kryss i taket og bank i bordet, 2020 er foreløpig et topp år for georginene! 2018 var et godt georgineår, med masse sol og varme. 2019 var et riktig dårlig år, kjølig og fryktelig vått. Etter en kald mai i år har vi fått en veldig varm juni, og georginene ser ut til å stortrives! Vi har faktisk fått vår første blomst allerede, det har aldri skjedd før i juni.


Tunellsortene: Vi dyrker de største av georginene våre i en dyrkingstunell, en uoppvarmet plasttunell som gir le for vind og regn, og har derfor mye bedre klima på kjølige og vindfulle dager. Georginene får visst nesten aldri nok varme, så de storkoser seg her, og forskjellen var åpenbar i fjor. Inne vokste de godt, mens ute var det mer furting å spore.

Cafe au Lait Rose: Den mest berømte georginene av de alle, Cafe au Lait, har fått seg noen søstre, og de vil vi så klart gjerne teste. Denne er mer rosa, en god del mer rosa faktisk, men som sin søster, har den sjarmerende variasjon i fargen på blomstene. Den viste like gode egenskaper med voksevillighet og mange blomster. En veldig god georgine for de som er glade i rosa.

Bluetiful: Strengt tatt var ikke dette en tallerkengeorgine, og i år har vi plassert den utendørs. For å ha et stort spenn i fargeskalaen på georginene våre, ville vi prøve denne, som sies å være den blåeste. Men i sannhetens navn er den ikke særlig blå, mer ceriselilla. Det er jo pent det også. Voksevillig og grei, blomstret mye og holdt blomstene sine på lange stengler høyt over planten.

Big Brother: Her snakker vi! En stor, skjønn georgine med fluffy kronblader i okergule nyanser, fra lyse spisser og inn mot en dypere farge i midten. På grunn av tiden georginene blomstrer på synes vi alltid de kler den varme siden av fargeskalen, og nedtonede gulfarger står veldig høyt i kurs blant Blomsterhagens stab. Denne georginen er svært kraftigvoksende, og blomstene kan bli opp mot 20 cm i diameter. En ekte tallerkengeorgine.


De som ble forvist utendørs:

Myrtles Folly: Denne skulle nok kanskje ha fått plass i tunnellen, blomstene er enorme, nesten som runde baller. Har nok aldri sett en georgine (eller kanskje ikke noen annen blomst heller) med så mange kronblader. Fargeskalaen er varm og variert i korall, rosa, bringebærrød og lysegul og kronbladene er livlig plassert i blomsten. Den er nok ikke den mest egnede bukettgeorginen, men hver blomst er et kunsverk i seg selv og den tiltrakk seg mange begeistrede folk. En georgine utenom det vanlige.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er blogg-1-1024x680.png

Sweet Nathalie: En georgine vi har ønsket oss i flere år. De helt lyse blomstene har et snev av varme, pudderrosa og grått som i det rette lyset gjør at de nesten ser sølvskimrende ut. Den kler navnet sitt godt, med sin sofistikerte stillfarende fargeskala og perfekt formede blomster. Fantastisk til bryllupsarbeider og generellt til buketter i lyse, duse toner. En MÅ HA georgine for oss som driver blomsterverksted.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.28.47-1024x747.png

Boom boom yellow ball: Jeg har ønsket meg en frisk lysegul georgine en stund, og denne fikk mange pluss i boken i fjor. Den så ikke ut til å bry seg om været, den blomstret flittig og uavbrutt til frosten kom. Fargen er super synes jeg, slike lyse gule farger kan lyse opp en hvilken som helst sammenheng (jamfør Cosmos Xanthos som vi er fristet til å putte inn i ALT) De ballformede georginene er dessuten de som tåler dårlig vær best i blomsten, de er feltets slitere som yter uten at forholdene må være perfekte. Så denne beholder vi (også)!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.29.02-683x1024.png

Salmon Runner: Selv om jeg snakker pent om alle sortene, var det nok denne som imponerte oss mest i blomstervillighet i det dårlige været. Den produserte masse blomster! Vi har etterhvert mange av disse såkalt dekorative georginene (det er en av gruppene, henspeiler på blomsterformen) og de er som nevnt over pålitelige selv i dårlig vær, men det er en viss forskjell på hvor mange blomster man får pr plante. Denne var virkelig produktiv, og det kan man jo like. Fargen er super og brukbar til det meste, og en farge som veldig mange liker. Vi brukte den både i finere binderi og solgte den i Åkerbutikkbunter. En arbeidshest av en georgine, vi håper den er minst like arbeidsom i år.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er blogg-1-1024x680.png

Sebastian: Ennå en av de mange dekorative i varme, innbydende fargenyanser, men ikke fullt så produktiv som Salmon Runner. Kanskje syntes den været var ufyselig og viser oss bedre hva den kan i år, vi får se. Skjønn er den, lysere mer aprikosrosa med lysegul undertone, mens Salmon Runner er sant og si mer korall. Denne ser ut som en litt dypere slektning av den glassaktige Lindas Baby. Fin å ha i samlingen!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.28.47-1024x747.png

Westerton Lilian: Og sist men ikke minst kommer denne skjønnheten. Jeg syntes den var helt vidunderlig, med sine store dekorative blomster i varm pudderrosa i senter, som går over til skinnende lysegult for så å blekne til kremhvitt i tuppene. Det ser ut som noen har slått på lyset i de der de står og skinner i åkeren. Blomstene er perfekt formet, og den produserte godt selv i dårlig vær. En sort vi ikke fikk tak i flere knoller av, ellers hadde vi hatt den i årets knolleutvalg i nettbutikken. Men vi skal prøve igjen neste år!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.29.02-683x1024.png

Så nå venter vi og gleder oss. Vi har toppet plantene våre slik at de forgrener seg godt, de har fått matpakke i jorda pluss noen overgjødslinger, georginer trenger endel mat siden de skal rekke å vokse mye på en sommer. Også veldig viktig er å passe på at de har nok vann, vår erfaring er at de veldig lett får lus hvis de er stresset av for lite vann. Så må de bindes opp, fordi vi har høye sorter. Det ser greit ut, men plutselig er det ikke greit lenger og hele kraftige greiner velter og knekker, så vi anbefaler å være føre var og gi de noe å støtte seg til. Det kan være bare noen pinner med snor i mellom. Vi ønsker dere (og oss) alle et riktig godt georgineår!

Kreativ overskrift, ikke sant? Et stadig gjentakende tema i Åkerbutikken og på kurs er når man kan plante ut på våren. Mange ønsker seg et kort og greit svar, og det er umulig å gi. Mars, april og mai er måneder hvor hagelengselen er stor, og noen fine dager gjør det fristende å plante. For oss som lever av dyrking må vi bruke våren og strekke i dyrkingsesongen, og tidlig utplanting er dermed noe vi har ganske mye erfaring med. Å forstå hva man kan plante ut og når har sin logikk, men du må skjønne noen sammenhenger.

Vi trenger avling i juni og må plante ut tidlig. Dette bildet er tatt 13.juni 2018.

Først av alt, det er massevis du kan gjøre for å få plantene ut tidlig, hvis du vil ta jobben med det. Dette er en tid for oss som er villig til å gi plantene en konstant plass i hodet, aldri glemme dem og kontinuerlig følge med på værmeldingen. For dere som vil plante og slippe å tenke mer på det, bør du vente til det er trygt, alternativt vite at du tar en sjanse. For Osloområdet er 1.juni den såkalt sikre datoen, da er du helt trygg mot frost. I realiteten er det svææært sjelden frost etter 15.mai, men for to år siden snødde det natt til 11.mai.
Det første du må forstå er hvilken plante du har med å gjøre og hvor den har bodd til nå. Plantene har forskjellig tåleevne mot kulde, og en god del av de tåler faktisk litt minusgrader, som ranunkler, erteblomster, stemor og margeritter. Disse plantene er finest i litt lave temperaturer, blir det for varmt ser de litt mindre fornøyd ut. De bør ut tidlig, så de kan nyte godt av kjølige vårtemperaturer. Andre planter, som georginer og zinnia tåler ikke frost i det hele tatt og furter i lave temperaturer. Det er ingenting å vinne på å lure de ut før det er varmt nok for de til å trives.

Anemoner tåler og liker lave temperaturer og er av de første vi planter ut.

For plantene som for oss er overganger utfordrende, som fra inne til ute, fra en potte til en annen, fra skygge til sterk sol. De trenger noe tid til å tilpasse seg, og før de har gjort det må du hjelpe de. En plante kan like lave temperaturer, og tåle det som art, men er allikevel svært sårbar den første natten utendørs. Herding er et vanlig uttrykk for det planten må gjennom før den er tilpasset utelivet. Vitenskaplig sett vet jeg ikke hvor lang tid det tar, men jeg bruker å tenke rundt 3-4 døgn. Du kan herde plantene ved å ha de ute på dagtid, og inn igjen (gjerne i et litt kjølig rom) om natten. Sjekk værmeldingen for å finne en natt som ikke er for kald til deres første natt ute og la de stå lunt eller tildekket, eller begge deler.

Forskjellen på klimaforhold i et sted av hagen i forhold til et annet kalles mikroklima, og der er det mye å hente for ivrige vårdyrkere. En lun krok i skyggen er et bra sted å begynne for unge planter som skal flytte ut av barnerommet, fordi vind senker temperaturen mye og solen er skarp og hard som for oss første dag på stranden. Har du ingen lun krok kan plantene dine stå i en eske eller i posen fra hagesenteret, helst en som er høy nok til å dekke plantene godt. Sett posen inntil veggen, og du har hjulpet planten mye. Kanskje vil du også dekke toppen av posen med et avispapir. Har du plantet i krukker, kan du bruke samme metode, sette de et inntil vegg om natten, evt dekke de med papir eller stoff.

Hos oss er vi avhengige av å plante ut ganske tidlig, for å få alt i jorden og få det i god vekst for å sikre noe tidlig avling. Vi bruker selvfølgelig tunnellen vår, som er uten oppvarming og dermed bare har en vindstoppereffekt. Den er til gjengjeld overraskende effektiv. Vi planter også ut ute lenge før frostfri dato, vi begynte utplantingen i år 8.april med de tøffeste (ranunkler og anemoner). Når de først er i bakken har vi et hjelpemiddel igjen, og det er å dekke de med duk. Nå er det meldt et temperaturfall ned til 1 grad om natten, og åkeren vår havner ofte litt under det meldte, så vi er forberedt på frost. Da er det frem med alt vi har av duker for dekking. Vi bruker noe som kalles agrylduker, det er tynn fiberduk som tynger plantene minimalt og slipper gjennom masse lys, så de kan ligge på hele døgnet i kalde perioder. Du kan bruke et gammelt laken eller hva du har tilgjengelig. Vi fester de med planker, steiner, ja hva vi måtte ha, men ikke kroker, det vil revne duken.

Et lag duk hjelper en god del. To lag duk hjelper mer, og tre lag ennå mer. Har du mulighet til luft mellom lagene vil det også hjelpe, f.eks ved at et lag ligger nede på plantene mens et lag ligger over bøyler ti cm over neste lag. Slik gjør vi så godt vi kan med det vi har, helt optimalt blir det sjelden. Men vi har fått maaange planter gjennom mange frostnetter og børstet snø av mange duker, så det er ikke fånyttes.

Vi ønsker dere lykke til med de kommende kalde nettene, og håper vi har kastet littegranne lys over hva som skal til for å lure plantene gjennom svingende vårtemperaturer.

  1. Du trenger en plassering med rett temperatur
  2. Les frøpakken nøye
  3. Vann godt FØR du sår
  4. Hold såbedet fuktig
  5. Sjekk såingen din daglig
Brett til spiring i verkstedet

Spiring

På frøpakken står det ofte nyttig informasjon, men det jeg er mest opptatt av er om frøene skal mørkespires eller lysspires. Står det ingenting om dette (hvis det er en frøpakke med noe informasjon) bør det bety at du bruker vanlig dekkedybde som er tre ganger frøets diameter. Med andre ord, ikke særlig mye for små frø. Så er det endel planter som enten krever eller forestrekker andre forhold. Står det at de skal mørkespires, skal de dekkes helt slik at det ikke slipper lys inn på frøene. Da dekker vi godt med jord, men på små frø vil vi ikke helt begrave dem dypt, derfor legger vi gjerne en papplate eller noe annet oppå såbrettet slik at ikke lys slipper til. Sommerfloks er en av de som skal mørkespires, og de vil rett og slett ikke spire om de får lys. Like viktig er det om de trenger mye lys for å spire og ikke bør dekkes i det hele tatt. Løvemunn er slik, og har veldig smått frø. Slike frø dekker vi ikke med noe jord, men drysser et tynt lag vermiculite på de, ikke slik at det virkelig dekker, men mer som kanel på grøten. Da har de littegrann beskyttelse uten at lyset forsvinner. Når vi dekker små frø med jord bruker vi alltid en jordsold, altså en type sikt som finfordeler jorden bra slik at det ikke blir store klumper over de små frøene.

Et dryss av vermiculite

  1. Et stalltips er å venne seg til å vanne jorda FØR du sår. Dette er særlig nyttig med små frø, fordi de lett skylles bort eller ut i kantene når de vannes, i sær hvis de ligger udekket på jordoverflaten. Gjør klar potter og brett med jord, vann godt og la det stå og trekke en halvtimes tid før du sår, da er fuktigheten godt fordelt i jorden og avgir fuktighet til frøene når de blir plassert i eller på jorda.
  2. Frøene trenger fuktighet for å spire, og er veldig sårbare for uttørking i denne fasen. Det er vanskelig med øynene å se om et frø holder på å tørke ut, så du bør bare følge med på jorden og vanne før det tørker opp.

Men med tanke på forrige tips vil det være en fordel om man slipper å vanne så ofte, og det er mye bedre å holde det jevnt fuktig enn at det tørker og vannes jevnlig. Derfor dekker vi alle såbrett med plast. Hvis jorden er god vannet før såing vil det som regel være nok vann til spiringen med plast som hindrer uttørking. Ikke bruk gladpack, den klistrer seg til seg selv og er umulig å ta av og på. Vi bruker dekkplast kjøpt hos et byggvarehus, den er lett å bruke mange ganger år etter år. Kanskje har du allerede noe slikt stående i boden. Pass på at temperaturen under plasten kan bli VELDIG høy hvis brettet ditt står eksponert for sol, og frøene kan bli skadet. Trekk for gardinene eller sett brettet et sted solen ikke treffer.

Så må du følge med på pottene og brettene dine. Har du vannet for lite før såing kan det hende du må ettervanne. Avhengig av frøene du har sådd, kan du vurdere å vanne nedenfra, altså sette pottene/brettene i en beholde med vann og la vannet trekke opp. Alternativt kan du dusje de for å få vannet skånsomt. Men med god forhåndsvanning kan det hende du slipper dette, Når frøene er spirt er det viktig at plasten taes av ganske raskt. Kanskje ikke når den første spiren viser seg, for du vil gjerne at alle frøene dine skal spire, men plasten skal av når spiringen er godt i gang. Den tynger de små spirene og det blir lett for varmt under der.

Bruk gjerne en jordsold for å dekke frøene jevtn

Men med tanke på forrige tips vil det være en fordel om man slipper å vanne så ofte, og det er mye bedre å holde det jevnt fuktig enn at det tørker og vannes jevnlig. Derfor dekker vi alle såbrett med plast. Hvis jorden er god vannet før såing vil det som regel være nok vann til spiringen med plast som hindrer uttørking. Ikke bruk gladpack, den klistrer seg til seg selv og er umulig å ta av og på. Vi bruker dekkplast kjøpt hos et byggvarehus, den er lett å bruke mange ganger år etter år. Kanskje har du allerede noe slikt stående i boden. Pass på at temperaturen under plasten kan bli VELDIG høy hvis brettet ditt står eksponert for sol, og frøene kan bli skadet. Trekk for gardinene eller sett brettet et sted solen ikke treffer.

I 2018 utvidet vi antallet georginer kraftig og testet vi mange nye sorter, til stor glede for både oss, kursdeltakere og besøkende. Det er ikke mange områder i åkeren som får like mye oppmerksomhet som georginefeltene, vi snoker rundt der selv og ganske så mye. Som vi håpet ga testingen oss mange gode nye bekjentskaper, vi prøver oss på en oppsummering her. For informasjon om dyrking av georginer, gå til https://www.blomsterhagen.no/blog/dyrking-av-georginer-til-snitt

Tallerkengeorginer er noe helt for seg selv, med sine enorme blomster, gjerne opp mot 25 cm store. Mange har aldri sett slike blomster før og det er alltid gøy å vise de frem. Bildet viser i vanlig leseretning Penhill Dark Monarch, Penhill Watermelon, Fairway Spur og Hamari Gold. Den ene like skjønn som den andre. Hvis man liker vilterhet og variasjon (som vi gjør) er Fairway Spur et lite hestehode foran, hvis man liker fargespill er Penhillsortene i toppen, mens den gylne, milde gulfargen til Hamari Gold føles uunnværlig den og.

Vi har lenge ønsket å ha et godt utvalg av ballgeorginer i varme høsttoner, slik at vi kan lage fine blandede bunter til Åkerbutikken, derfor ble det endel av de på testlisten. Og vi fant, vi fant! Bildene viser Foxy Lady, Jowey Winnie, Daisy Duke, Jomanda, Brown Sugar og Cornel. Like god var også Cornel Brons (men den fikk ikke plass i bildegalleriet). Det er litt forskjell på hvor lange blomsterstengler disse setter og litt på høyde, men det er nevnt i beskrivelsen av hver enkelt sort i nettbutikken. Ballgeorginene tåler litt mer vått vær i blomsten uten å bli flekkete, og er av de som står best i vasen. Men den som kanskje gikk helt til topps, var Lindas Baby, bilde under. i hvert fall dømt etter folks reaksjon. Den er god på alle måter, både dyrkingsmessig, lengden på blomsterstenglene og fargen er vel ikke så værst den heller.

En annen som virkelig ble en favoritt, var Preference. Den produserte et voldsomt antall blomster på lange, snittbare stengler og fargen er temmelig lik Lindas Baby. Bilde under.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.54.38-1-1024x1021.png

Vi trenger alltid rosa i forskjellige utgaver og vi fant noen juveler der og. Det første bildet under viser tallerkengeorginen Islander, som var til forveksling lik vår gamle venn Ottos Thrill, her snakker vi kjempestore blomster! Bildet ved siden av viser Teesbrook Audrey, som vi elsket! Se de laaange stenglene med nydelige supersøte åpne blomster! Desverre har vi ikke klart å få tak i knoller til salg av denne, så kanskje litt dårlig gjort å ha den med her.

Over til venstre ser dere Wizard of Oz som også imponerte oss med sine kjempelange stengler. Det gode med så lange stengler er at man ikke må ta så mye bladverk fra planten når man høster, så det å sette blomster ganske høyt over planten er et stort pluss for oss. Wizard of Oz var også av de mest produktive og lettdyrkede georginene vi har vært borti, i tillegg til at blomstene er plassert veldig vannrett på stengelen, slik at hele blomsterhodet synes når du bruker den i bukett. Til motsetning setter endel georginer blomsten temmelig paralellt med stengelen, som kan gjøre de mer vriene i buketten. Ved siden av ser dere Stolze von Berlin, som ikke var ny hos oss i fjor, men bildegalleriet ble så pent hvis den fikk være med her. Stolze er en varig venn i vår åker og er kommet for å bli.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.54.38-1-1024x1021.png

Vi har lett etter en god erstatter for vår gamle kjærlighet Maldiva og fant disse to; Apricot Desire og Yvonne. Maldiva er ikke lettdyrket, vi har masse svinn på knoller som ikke spirer, det tar både plass og tid. Apricot Desire og Yvonne er veldig like Maldiva, men de er ennå likere hverandre! Vi ser ikke forskjell på de. Som Maldiva er de vannliljeformet og ferskenfarget, men de har en mer gyllen undertone enn Maldivas rosa. Begge er som dere ser nydelige.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.54.38-1-1024x1021.png

Disse tre passer ikke helt inn i noen gruppe, til venstre den skjønne Break Out, som hos oss ble behandlet som og fremsto som en tallerkengeorgine med enorme blomster, men som klassifiseres som noe mindre. Fargene er nydelige i krem, pudderrosa og lysegult med syrlig grønne knopper tett på blomstene. I midten en gammel og god georgine, Noordwijks Glorie i sin milde, lyse gyllengule farge og til høyre den uvanlige Hollyhill Calico med alskens løsninger på fargespill i spekteret gult, burgunder, rosa, fersken og krem.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.55.27-1024x1024.png
  • 

Også de røde da, rødt er en farge som driver og vokser på oss for tiden, i hvert fall på meg, og jeg leter etter fine rødfarger. Er du ute etter rent røde georginer, helt røde, tror jeg ikke noen slår Cornel eller Spartacus, men vil du ha litt variasjoner rundt rødt kan det vel ikke finnes noen bedre enn Waltzing Mathilda, bildet over til venstre. Den er så full av liv og røre, vakre nyanser og har en bedårende myk blomsterform, kanskje var den fjorårets største gladsak for oss, for vi ble så overrasket over hvor mye den hadde å by på. Blomstene blekner med alderen, så en bunt av disse gir alt annet enn et kjedelig resultat. Bilde nummer to viser Selina, med sin friske bringebærrøde farge, Planten er i laveste laget for snitting, men den er nydelig i bedet og man kan høste så lenge man ikke trenger lange stengler.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.54.38-1-1024x1021.png

Så avslutter vi med et bilde av Ida blant tallerkengeorginene hvor dere kan se at noen av de rekker henne over hodet. Det er skikkelig vinter nå, men kanskje er det derfor vi gleder oss så veldig til ny sommer og georginesesong!Hvis du vil skaffe deg noen av disse knollene, eller andre sorter (denne posten handlet om for oss nye sorter i 2018) kan du følge lenken under til nettbutikken vår.

https://nettbutikk.blomsterhagen.no/categories/knoller

Det er fortsatt vinter, men det er akkurat som om frøposene har begynt å gi litt lyd, jeg kjenner at de ligger der og sier fra at snart er det på tide, snart skal vi begynne å så. Og noe av det første vi sår, er det første holdet med erteblomster.

Erteblomstene er som skapt for lokale blomsterdyrkere som driver med bryllup, de er vanskelige å frakte og egner seg derfor ganske dårlig i den globale blomsterindustrien, de er om ikke enkle å dyrke, så vanligvis overkommelige og det finnes knapt en blomst mer populær til bryllup enn de. Fordi vi har en tunell vi dyrker i, bruker vi å beregne utplanting av det første holdet med erteblomster rundt 1.april. Tunellen gir plantene beskyttelse mot vind og det er enkelt å legge på en duk eller noe annen beskyttelse i tillegg, som gir god effekt mot lave temperaturer. Erteblomstene er også noen tøffinger, de tåler frostblaff og liker å ha det kjølig. Ved å plante ut så tidlig, har vi normalt erteblomster til bryllupene rundt St.Hans og litt før. Men før vi kommer til utplanting må vi så.

Erteblomster har store og håndterlige frø, men det harde skallet gjør at vi vanligvis legger frøene i bløt et døgn før vi sår. Noen gjør det, noen risper et lite hull i frøet og noen gjør ingen av delene. Det er viktig at erteblomsplantene får utvikle gode, dype røtter, så vi sår de ikke i vanlige pluggbrett. Vi har brukt staudepotter som dere ser på bildene, men man kan også bruke såkalte roottrainers, som er spesielt utviklet for planter med dype rotsystemer. Siden staudepottene er romslige, og vi også selger disse plantene, har vi 3-4 frø i hver. I motsetning til mange andre frø, spirer erteblomster også på lavere temperaturer, men da tar det lenger tid. Det viktige er å få de over til et kjølig rom like etter de har spirt, ellers kan de lett bli lange og svake. Vår erteblomstguru, Roger Parsons, skriver at så fort de har fått blader, både tåler de og har godt av frost ned til -5 grader, så lenge de er beskyttet mot vind og tiner sakte igjen. Så tøffe tør ikke vi å være med de, men i fjor hadde de nok en god del av småbarnsfasen sin ned mot null hos oss, og det ble det veldig fine planter av. Under ser dere de står sammen med sine andre kuldeglade venner i drivhuset vårt med lite varme og masse naturlig lys.

Forberedelse av jorda der de skal plantes kan være et omfattende tema og jeg er sant og si litt forvirret. Men første bud er at det kommer an på den jorda du har, fasitsvar finnes ikke uten at man tar utgangspunkt i akkurat sin jord. Floret Flowers sier at jo mer arbeid du legger i dette, med kompost og tilskudd og godsaker, jo bedre avling, men de dyrker på sandjord, som er bortimot det motsatte av det vi dyrker i. Vi har hatt mye trøbbel med erteblomstene i mange år, og har forsøkt det meste, men det har gått best når vi har tatt litt lett på det, merkelig nok. Så nå er vi litt forsiktige, lager normalt gode bed med luftig jord, og litt forsiktig grunngjødsel så plantene kommer godt i gang. Det de MÅ ha er oppbinding. De må få klatre, og hvis du vil ha lange rette stengler egnet for snitting, må de få klatre høyt. Vi gir de to meter høy oppbinding med en plantenetting beregnet på slikt. For de for lav oppbinding, vil de velte seg utover, og du får mye bøyde og krokete stengler. Det kan være gøy det og, men erteblomster har ganske korte stengler i utgangspunktet, så vi vil gjerne ha så mye av den som mulig.

Vi dyrker erteblomster både i tunellen og utendørs, og begge deler har fordeler og ulemper. Tunellen gir oss mulighet til å plante veldig tidlig, og beskytter de sarte blomstene mot regn, som kan gi flekker, og mot vind, som kan røske godt i de store plantene. Men det blir fort varmt der inne når sola står på, og det liker de ikke så godt. Utendørs er temperaturene mer stabilt lave, men der har vi regn og vind. Vi bruker ikke svart plast på bakken der de står, fordi det hever temperaturen. Annet organisk jordekke er veldig bra og anbefales. Det beskytter mot fordamping, og det er viktig at erteblomstene aldri tørker ut. Det er litt tricky å vurdere, for de viser ikke at de er tørste slik mange andre planter gjør. Du må rett og lett stikke fingeren i jorda og er du i tvil så vanner du, særlig når de er nyplantede.

Et par nydelige bilder av Ida og meg som steller erteblomstplanter, Ida luker og jeg binder opp. Litt luking må til, ugress konkurrerer ganske kraftig om vann og næring. Og plantene er flinkere til å vokse enn å klatre, så vi hjelper de ved å binde de inn mot nettingen her og der underveis. Utover det vanner vi og venter på blomstring.

Så begynner festen. Den som oppdager den første knoppen er alltid ivrig på å fortelle det til de andre, det er en stor og glad begivenhet hvert år. Så stirrer vi på den flere ganger og dagen og det føles som å se på vann som skal koke. Men når erteblomster først setter i gang, blir det fort massevis!

De tidlige stenglene er de lengste, etterhvert blir de litt kortere, særlig hvis det er varmt. Som dere ser på bildet blir de ganske lange og kraftige, opp mot 50 cm kan de bli, avhengig av sort. Duften er himmelsk og fråtsingen er i gang. For at blomstringen skal vare må blomstene plukkes jevnt og trutt, så planten ikke får satt frø. Det er faktisk ganske arbeidskrevende, og bør gjøres 2-3 ganger pr uke. Så det er ingen grunn til å spare på konfekten da, plukk inn og fyll huset!Hos oss beregner vi at et hold med erteblomster gir god kvalitet i 5-6 uker, etter det er stenglene for korte og det er blitt så mye smått at vi klarer ikke holde plantene vekk fra frøsetting. Da er det på tide å ha et nytt hold på vei til ettersommeren. Det planter vi alltid utendørs.

Vi håper dere gleder dere til å sette i gang med årets dyrking og at erteblomster står på menyen. Du finner fortsatt frø til mange av våre favorittsorter i nettbutikken vår, følg lenken:

https://nettbutikk.blomsterhagen.no/categories/fro

Frøsalget i nettbutikken har vært i gang et par uker, og det er kanskje litt sent å si noe om årets nyheter. Men vi gjør det allikevel :-)For oss er det viktig å teste alt vi skal selge i butikken, vi vil kunne anbefale sortene med sikkerhet. Vi prøver å lage den nettbutikken vi selv ville like å handle hos, og da er egen erfaring og formidling av dette noe vi setter stor pris på. Vi har hatt endel utfordringer med dyrking av erteblomster, men i 2018 gikk det plutselig veldig bra! Utfordringene våre kan ha hatt med jordtype å gjøre, eller næringstilgang, det har i grunnen vært litt mystisk det hele. Så når det gikk så bra ble vi skikkelig glade!

Frøsalget i nettbutikken har vært i gang et par uker, og det er kanskje litt sent å si noe om årets nyheter. Men vi gjør det allikevel :-)For oss er det viktig å teste alt vi skal selge i butikken, vi vil kunne anbefale sortene med sikkerhet. Vi prøver å lage den nettbutikken vi selv ville like å handle hos, og da er egen erfaring og formidling av dette noe vi setter stor pris på. Vi har hatt endel utfordringer med dyrking av erteblomster, men i 2018 gikk det plutselig veldig bra! Utfordringene våre kan ha hatt med jordtype å gjøre, eller næringstilgang, det har i grunnen vært litt mystisk det hele. Så når det gikk så bra ble vi skikkelig glade!

Etter den gode sesongen synes vi at vi kunne legge til erteblomstfrø i nettbutikken, og sortene vi tilbyr er spesielt egnet for snitt. Det betyr at de er kraftigvoksende med gode lange blomsterstengler. Men vær oppmerksom på at de blir kortere etter at plantene har blomstret en stund. Vi oppnår god snittkvalitet i omtrent seks uker, før feltet som regel avvikles, og da skal vi helst ha et nytt felt på gang. En bloggpost om erteblomstdyrking er på gang før vi sår, vanligvis i andre halvdel av februar.

I fjor hadde vi en sort med sommerfloks; Tapestry mix. Den har vi i år og, men den har fått følge av to sorter til, Cherry Caramel og Blushing Bride. Tapestry mix er en utmerket sort hvis du vil ha stort fargeutvalg, men hvis du vil spesialisere litt mer er de to andre gode valg. Sommerfloksene dyrker vi mye av, og bruker gjennom hele sesongen. Plantene er ikke så høye, og stenglene litt krokete, så selv om de egner seg dårlig til bunter, passer de utmerket i buketter hvor de kan fylle ethvert lite tomrom og forskjønne buketten med både sin ynde og sin nydelige duft. Det er stor variasjon i blomsterhodenes fargesammensetting. Søtere blomster enn dette skal være vanskelig å finne!

Rudbeckia eller lodnesolhatt har vi dyrket i alle år, og favoritten over alle favoritter er sorten Sahara. I år er første gang vi har fått tak i frø av den til nettbutikken, og det er vi glade for. Sahara har de nydeligste dempede varme farger og nyanser, fra terracotta, gammelrosa, lysebrun, sennepsgul, vi finner alltid noe vi vil bruke blant de. I 2018 fikk vi kjempeavling, fordi feltet fra 2017 hadde faktisk overvintret og kom ivrig opp igjen. Rudbeckia er en staude der det er varmere vintre, men her er overvintringen svært usikker. Men på bildet under ser dere de plantene som hade overvintret, bildet er tatt midt i juli og da hadde de allerede blomstret en god stund.

Så vil vi nevne noen nye økologiske frø. Utvalget av økologiske frø til spesialisert snittblomstdyrking er ikke stort, derfor bruker vi mest uøkologiske frø som vi får dispensasjon til å bruke. Det betyr ikke at det ikke finnes økologiske blomsterfrø, men sortene er mindre spesialiserte, mer generelle hagesorter. Innenfor dette synes vi Solhatt økologiske frø har det beste utvalget. Vi har plukket ut noen av disse og av nyheter i år er sibirvalmue, purpursolhatt og oregano, fra før har vi dusksalvie, kornblomst, honningurt, karse og nigella.

Det er fortsatt vinter, men planleggingen av årets dyrking er i gang for lenge siden. Blomsterdrømmer er en av vinterens kjæreste hobbyer, så det er bare å nyte tiden. Snart kan vi begynne å så, og vi krysser fingrene for at vinteren forlater oss litt tidligere i år enn i fjor.

I årenes løp begynner vi å få endel på plass hva angår når vi skal så de forskjellige frøene. Hos oss er det ikke sånn at det er om å gjøre å plante ut alt så tidlig som mulig, da får vi masse blomstring i juli hvor de fleste av kundene våre er på ferie. Så vår såplan handler like mye om vente så lenge som mulig som å komme i gang så tidlig som mulig. Såplanen vår består av et digert exelark hvor vi noterer inn alle sorter og alle runder de skal sås i. Årets skjema har 130 linjer for ettåringer som skal sås til vår åker, så vi har mange arter, for i tillegg kommer alle stauder, busker, knoller, løker m.m som vi dyrker. Mye å holde styr på, men mangfoldet i åkeren er en av våre største gleder. En viktig kolonne i såskjemaet er der hvor vi har skrevet inn såuke, den gjør det lett å finne ut hva som står for tur i hver uke. Vi begynte å så i forrige uke. Hadde det vært et normalår hadde vi gjerne begynt en uke eller to tidligere, men nå ser det ut til at det tar litt tid før jorda (som vi ikke har sett på månedsvis) vil være planteklar. Og planter som blir stående i pluggbrett etter at de er utplantingklare er ikke det beste vi vet, og selvsagt ikke det beste de vet, plantene altså.. Her er hva vi har sådd allerede:

Erteblomstene liker å ha det kjølig, og det er om å gjøre å utnytte de lave vårtemperaturene før sommeren setter inn. Der vintrene er litt mildere, er det vanlig å så erteblomster om høsten for blomstring på våren, og la de stå i de lave vintertemperaturene og lage gode røtter. Hos oss går ikke det, for selv om de tåler frostblaff, tåler de ikke skikkelig norsk vinter. Så ved å så de tidlig, får plantene bedre kvalitet ved at de får tid til å buske seg og lage gode røtter, før lange dager og høyere temperaturer forteller de at her skal det blomstres!

Chantilly løvemunn er en av løvemunnene som trives tidlig og sent i sesongen, og løvemunn er imponerende tøffe i lave temperaturer. Vi sår de så tidlig som mulig fordi vi faktisk får de til å blomstre før sankt hans, som betyr at vi kan bruke de på kurs og i forsommerbryllup. Men da står de i tunnellen vår.

Levkøy sår vi alltid tidlig og planter ut i tunellen. Da kan vi plukke de også før sankt hans. Jeg kan aldri huske å ha lest at de liker lave temperaturer, men ser så mange bilder av de tidlig i sesongen hos andre dyrkere at vi bare har kopiert det, uten å vite helt hvorfor. Bildet viser levkøy i Katz serien, den setter bare en stengel med blomst, så er det slutt og er dermed en ganske dyr plante å dyrke. I år skal vi også prøve levkøy i åkeren som forgrener seg. Og forresten, hvis du ikke kjenner til levkøy, de dufter vidunderlig av kryddernellik!I år har vi også sådd Lisianthus og nellik, ikke for å få tidlig avling, men fordi de trenger mye tid. Vi har dyrket lisianthus en gang tidligere og det gikk egentlig ganske fint, men de er beryktet trege i starten og holder seg minismå i noe som føles som månedsvis. Nellik har vi ikke dyrket før, annet enn busknelliker, i år er det den mer tradisjonelle snittnelliken vi prøver, det er et eksperiment, så vi får se om vi får det til. 

Ranunkler og anemoner er også lagt til driving og de har begynt å vise frem små grønne skudd. Den delen av vårt lille drivhus som er oppvarmet er smekkfullt allerede, men nå skal nattetemperaturene økes og det betyr at vi får mer plass. Det er lettere å holde varmen oppe fra et par minusgrader enn fra minus 14. Fremover er det en tid med masse fokus på temperaturer og vær, justeringer, duker av og på, opp med dører og igjen med dører og av og på med plast. Det er en hel masse man kan gjøre for å hjelpe plantene med for høye eller lave temperaturer, men det betyr at man må ha det konstant i bakhodet. Men det er greit for oss 🙂

Hageanemone Mr Fokker