Blomsterhagen

Med ny nettside og nytt pågangsmot på bloggingen vår, har vi fått noen tips om hva folk søker etter på nettet innefor det vi driver med. Og på topp kom «å plante blomster!» De som har produsert nettsiden vår har sagt at vi absolutt bør skrive en bloggpost om dette fordi dette lurer folk på!

Kanskje er det slik du vil ha det. Bildet er fra fantastiske Chatsworth i England.

For meg som er en fullblods blomsternerd er temaet altfor stort, det er hverken fugl eller fisk så jeg får gå konkret til verks. Altså om selve plantingen. Så jeg hopper bukk over valgene man står ovenfor om hvilken plante man skal velge.

Eller drømer du om favner fulle av blomster? Ikke den værste dagen på jobben…

Når man står der med en plante eller ti og et bed foran seg og skal få dette til å bli et blomsterbed bør man allerede ha tatt stilling til og eventuelt forbedret jorda. Jorden bør være grynete som en granola med både store og mindre biter, og smuldre lett i hendene dine. Avhengig av hva du skal plante må du ha slik løs jord et stykke nedover. Det vil si at hvis det er hardt og tett må du finne frem griepen og spavende. Og når du er i gang med det er det kanskje en ide å tilsette litt kompost.

Grynete jord er det vi er ute etter.

Når det er gjort, vil du kanskje gjødsle litt. Hvis det er sommerblomster du skal plante (dvs ettårige, blomstrende planter) har de veldig mye de skal rekke på en sommer, og trenger dermed bra med mat/gjødsel. Er det snakk om stauder eller busker går etableringen gjerne over litt lengre tid. Vi grunngjødsler alle bed med en granulert, organisk gjødsel. Pelletert hønsegjødsel gjør fin nytte, bruk mengdeanvisningen på pakken. Bland det litt ned i bakken med en rive.

Så er det plantetid, og for plantene er det best å bli plantene i overskyet vær, gjerne regn. Uttørking er alltid den største faren for planter i transitt, de trenger mye vann for å venne seg til nye sjokkerende opplevelser, som f.eks planting. Må du plante i sol blir vann ennå viktigere. Er det tidlig på året og fare for nattefrost, følger en hel andre hensyn å ta, da må du passe på herding og dekking og det ene med det andre. Du kan lese en bra bloggpost om herding hvis du følger denne lenken: https://www.moseplassen.no/2014/03/herding-av-planter/

Ikke så gøy for oss å plante i regn, men topp for plantene!

Jeg blir nesten flau over å skrive det, men når man planter skal man ta planten ut av potten den står i. Jeg har faktisk sett folk plante i potten av uvitenhet, og siden jeg nå skal skrive en veldig basic bloggpost om planting får jeg nevne det og. En annen mer vanlig feil er at man planter for grunt. Kanskje er det litt tungt å grave der, og man forsøker å presse planten ned i et hull som ikke er dypt nok. Det resulterer i at jordklumpen planten har rundt røttene stikker opp over jorden man planter i, og det gjør at planten tørker mye lettere ut. Dermed er det vanskeligere å få den til å trives. Så grav dypt nok! Du skal kunne dekke hele jordklumpen med jord uten å bygge oppover, når du er ferdig med å plante skal jordflaten være plan. Har du laget en høyde rundt planten din, forsvinner den når du vanner.

Blomsterhagens begynnelse, plantene er i bakken men oppryddingen gjenstår.

Når plantene er godt plassert i bakken, må de få vann. Det skal være SVÆRT vått for at det ikke er nødvendig. Vi vanner nyplantede planter også når det regner. Det er noe av det viktigeste du gjør for at planten skal overkomme plantesjokket. Planter er i utgangspunktet ganske rolige typer, de springer ikke rundt omkring, og det å bli flyttet på er sjokkerende for de.

Bind en pinne til vannslangen, så kan du stå med rett rygg å vanne!

Etter planting kan du gjerne merke plantene dine, slik at du vet hva som er hva. Du kan bruke merkepinner eller du kan la lappene henge på hvis det er en busk. Er du riktig flink tegner du ned et kart over ditt nyplantede bed. Husk sortsnavnet, det er det du kommer til å lure på hvis fargen f.eks er spesielt fin. (sortsnavnet er det siste navnet, det som ofte står med ‘slike’ rundt seg)

Etikettene med navn følger potten og blir plantet sammen med georgineplanten

Og når det er gjort, kan du vaske hendene, koke deg en kopp te og være riktig så fornøyd med deg selv!

Bare ørlite granne arbeid mellom bilde 1 og 2…

Narcisser er skjønne planter som man setter om høsten som løk

Det er høst, og tiden for planting av høstløk både for oss og for dere, mange nye løkdrømmer for våren skal i bakken. Med høstløker mener vi alle løker som kjøpes og plantes på høsten, men blomstringstiden er vanligvis på våren eller tidlig sommer. De mest brukte er selvfølgelig tulipanene, men narcisser, allium og fritillaria seiler opp som gode tillegg.

Tulipaner må man ha, mange!

Det er enkelt og greit å ha høstløk i hagen, de har med seg matpakke i løken og er godt rustet til å vokse og vise seg frem når våren kommer. Skal du ha de i hagen over mange år, må du tenke på de mer som andre planter, da trenger de gjødsel og luking, men den første våren er nesten idiotsikker.

Som å vente på vann som skal koke..

Når løkene kjøpes skal de være faste, fyldige og fine. Det finnes mye løk av god kvalitet på markedet, men vær litt på vakt hvis de har stått lenge fremme i et varmt butikklokale, da kan de begynne å bli litt medtatte. Det er også slik at det finnes forskjellige størrelser på løken, også innen samme sort. Som regel har man kanskje ikke det valget når man står i butikken, men hvis du har valget så betyr det en god del for resultatet. Større løk gir større og kraftigere planter. Dette kan noen ganger forklare prisforskjeller hos tilbyderne av løk, er løken større koster den mer.

Lubben, flott tulipanløk klar til å plantes.

Du kan plante løk i en lengre periode, og mange har vel vært med på å plante løk når bakken har frosset i toppen. Det går ofte det og, men det er ikke optimalt. Løken bør rekke å etablere seg med noe røtter før temperaturene blir for lave til det. Planter du for tidlig, kan det være forvirrende for løken at det er varmt nok til å sette i gang med veksten, det vil vi heller ikke. Vi planter ofte løk rundt 1.oktober hos oss, det er en fin tid. Fra andre halvdel av september til andre halvdel av oktober fungerer i hvert fall fint her på østlandet.

Benedicte med en favn Queensland tuliapner

Vi klargjør bedet med spavending før planting, da blir det luftig og fint. Løk kan råtne i løpet av vinteren, hvis jorda blir stående våt og tett gjennom vinteren. Hos oss er tulipaner ettårige, fordi vi høster den for salg. Hjemme i hagen kan de være flerårige, og da bør man gjøre ennå mer grundig arbeid for å sikre at løken vil trives over tid. Kanskje tilsette noe lett kompost når man spavender. Narcissene og de fleste andre høstløk har vi over flere år, og da bruker vi hestegjødselkompost i bedet for å gjøre leirjorda vår mer attraktiv.

En av årets nye løkforelskelser, Fritillaria hermonis amana med sine skjønne små klokker

Som hovedregel skal løken plantes på en dybde som er omtrent tre ganger løkens størrelse. Det betyr at små løk plantes grunnere enn stor løk. Det betyr også at en tulipanløk skal et stykke ned i bakken. Hvis vi slurver med dette, spytter leirjorda vår ut løken igjen gjennom vinteren, frosten jobber den oppover til den ligger synlig over bakken. Er det tørt når du planter, kan du gjerne vanne litt for å gi de et vennlig spark i siden for å minne dem på at nå kan de sette i gang med rotvekst.

Tulipanen Brasil, kanskje den fineste vi vet.

Vi planter tulipanene våre svært tett, helt nær men uten å være borti hverandre, omtrent som egg i en eggekartong. Når man dyrker snittblomster vil man at plantene skal få god lengde, og planter vil alltid strekke seg etter lyset når de står tett. Det betyr selvfølgelig også at vi trenger mindre plass til de, det blir mindre å spavende, som jo er den tyngste jobben. Når vi planter på denne måten, velger vi ofte å fjerne jorden på et område, legge løken tett i tett i bunnen, og dra jorden over igjen.

Planting av tulipanløk tett i tett i blomsteråkeren

Så er det bare å vente gjennom den lange norske vinteren. For oss blomsternerder, som følger utallige andre blomsternerder rundt i verden på instagram, har vi sukket over fristende bilder av blomstrende høstløk lenge når våre endelig kommer i gang. Men det er uansett en stor glede, ikke minst fordi sortene vi dyrker er så eksepsjonelt fine. De er ingenting i nærheten av de smått kjedelige tulipanene du har funnet i matbutikken siden jul. Nå etter mange års dyrking og formidling ser vi at mange begynner å forstå denne forskjellen og etterspørre disse sortene, både som løker og som snitt. Vi må si at det gjør oss varm om hjertet..

Ekte kjærlighet..

Vil du lære å dyrke ranunkler og anemoner, vi har en bloggpost om det og! Følg denne lenken: https://www.blomsterhagen.no/dyrking-av-ranunkler-og-anemoner/

Vi vet jo ikke hva dere ønsker å lese om i bloggen vår, er det lettbent blomsterunderholdning (ja der var det en RR referanse, for de som fikk den med seg) eller vil dere ha tyngre stoff, mer kunnskap. Siden dagens teknologi gir alskens muligheter til å overvåke trafikk, prøver vi begge deler og ser hva som blir lest mest, sånn til å begynne med. Og da havner nitrogenutfordringer i den tyngre, men akk så viktige kategorien. Vi har siden oppstarten slitt med utfordrende jord, stiv leire med pakkskader, dårlig drenering og lite jordliv. De fleste steder ville gjort det enklere å dyrke, men alt annet er supert på Abildsø Gård, så derfor ble det der. Vi gjøv løs på utfordringen med enhver økolog sitt sterkeste våpen; kompost! Den komposten som var tilgjengelig og prismessig overkommelig for oss var Renovasjonsetaten sin hageavfallskompost, vi har kjøpt svært mange lastebillass av den.

Men nå har Landbruksrådgivingen sagt at dette må vi holde opp med i 2-3 år, vi må komme oss av kompostkjøret! Hvordan kan dette ha seg?
I hageavfallskomposten er det mye rester av kvist og kvast, man ser massevis av kvistbiter. Når mikroorganismene skal bryte ned dette materialet, som er karbonrikt materiale, trenger de nitrogen for å bygge opp protein i kroppen sin. Og i flere år nå har de fått massevis av karbon, men til det trenger de også mye nitrogen, og det har de fått for lite av. I en sånn jord, som har masse småkvistbiter, vil mikroorganismene bruke opp det de kan få tak i av nitrogen, og da blir det ikke noe igjen til plantene. Vi har begynt å merke det, og tilkalte derfor landbruksrådgiveren. 

Nitrogen er veldig viktig for plantene når de skal vokse i de grønne delene sine, dvs selve plantekroppen. For oss handler det om at vi vil at planten skal komme i god vekst etter planting, slik at det er en kraftig og sterk plante når den begynner å blomstre. Da blir hele avlingen mer solid. Motsatt vil en plante med for lite nitrogen bli en liten blek plante med korte, puslete blomsterstengler. 

Kompost er så mangt, så dette vil ikke gjelde all kompost. Og jord er så forskjellig. Så man må finne ut hvordan ting henger sammen hos seg selv. Men vi vet at mange sliter med bleke, puslete planter. Står plantene ute, er sannsynligheten for at plantene får for lite nitrogen stor. Står de i vinduskarmen inne, er det minst like sannsynlig at de får for lite lys og for høy temperatur, men det er et helt annet tema. Så å vite litt om nitrogen er en god strategi for å lykkes, og dyrking er en smule for arbeidskrevende til at vi ikke skal bry oss om resultatet. Balansen mellom karbon og nitrogen i kompost kalles C/N forhold, og gir gode treff i google for de som synes de ikke får så gode resultater av kompostbruken sin og vil finne ut hvorfor.
Løsningen for oss fremover håper vi er som følger; vi legger komposten på hylla i et par år, velger ut en økologisk godkjent nitrogengjødsel til grunngjødsel på våren og eventuelt overgjødsling i løpet av sesongen. Alternativene er animalske som hønsegjødsel eller beinmel, eller vegetabilske (men ikke like sterke) produkter basert på f.eks melasse. Det skal vi tenke litt på. 

Vi har brukt massevis av krefter på å spa ut kompost hvert år, så å ikke skulle gjøre det høres behagelig ut. Hva skal vi bruke tiden på? Jeg vil tro det ordner seg, det er sjelden lite å gjøre i en blomsteråker… 

Ps: I rettferdighetens navn må vi nevne at alt arbeidet vårt med kompost har ført til betydelig bedring av jordstruktur, og at vi nok ville ha brukt omtrent samme metode igjen. Men nå var det på tide med en strategijustering, vi er glade for at vi skjønner dette sånn noenlunde i tide. 

I disse dager har mange av dere vært i nettbutikken vår og bestilt knoller av ranunkler og anemoner, og kanskje vet dere lite om hva som vil komme i posten om litt. Det er på sin plass å be dere senke forventningene, de er ikke så imponerende ved første øyekast. Veldig små, tørre og innskrumpede, det er merkelig at dette kan bli noe særlig til planter. Dvs i forhold til frø er de kjempestore, men i forhold til georgineknoller er de nesten som erter å regne. Anemoner til venstre på bildet, ranunkler til høyre. Vi bruker akkurat samme opplegg på disse to artene.

Vi bestiller knollene fra Frankrike sommeren før, og har fått beskjed om at de skal oppbevares på ca 15 grader over vinteren. Det høres så rart ut at jeg har bedt om bekreftelse på det, jeg ville tro de skulle ha det kjølig. Men bekreftelsen har kommet, og dette er et spesialistfirma, så da er det nok slik. Når det snirkler seg mot vår, er disse knollene noe av det første som skal i jorda. Tidspunkt må selvfølgelig tilpasses hvor dere bor i Norges langstrakte land, det jeg skriver her er våre erfaringer fra Oslo. Et lite tips når man skal bruke dyrkingsveiledninger fra andre steder enn der man skal dyrke selv, er å gå inn i yr.no sin værstatistikk på stedet du leser om i forhold til der du skal dyrke. Ranunkler og anemoner liker kjølige forhold og tåler noe frost. I mer tempererte land som mesteparten av England og sørover i Europa, plantes de om høsten. Poenget med det er at de skal vokse underjordisk, dvs utvikle røtter gjennom vinteren, og når vårvarmen kommer vil planten skyte i været, godt forsynt med næring og vann fra sine kraftige røtter og gi store planter med god avling. Vi har gjort overvintringsforsøk her, plantet om høsten, dekket med tre lag fiberduk og lavbøyler med plast og fått plantene til å såvidt klare seg. Men det kom ingen rotvekst ut av det, og dermed var poenget borte, så vårplanting er best her hos oss. Vi planter ut fordrevne planter ca 1.april, dvs vi begynner med de inne første uken i mars. Det første vi gjør er å legge de i bløt, vi lar de ligge et døgn i lunkent vann (vet ikke om det er av ren medfølelse eller om det er noe jeg har lest et sted), vi skifter vann 1-2 ganger gjennom døgnet. Man kan også la de ligge i rennende vann, poenget er at det skal oksygen til for at ikke en råtningsprosess skal begynne. Anemonene vil ikke endre så mye utseende, mens ranunklene il svelle og bli som bildet under.

Etter bløtlegging er det flere mulige metoder. Du kan plante de rett ut, men de vil da trenge lengre tid og husk at de ikke liker varme så godt, så det er om å gjøre å få mye blomstring før sommervarmen begynner. Du kan også forspire de ved å legge de i jord i et par uker og plante de ut når de begynner å spire, slik som på bildet over. Vi driver de frem lengre inne, slik at vi kan plante de ut som små planter. Det tar ca en måned på rundt 16-18 grader. Du kan gjerne ha det kjøligere, da får de konsentrert seg om rotutvikling. Ved utplanting ser plantene slik ut, anemoner først, ranunkler på neste bilde:

Begynnelsen av april er ca 1,5 måned før vi er bortimot trygg mot frost her i Oslo, så det er fortsatt kaldt, særlig om natten. Planter som har vokst lunt og varmt må herdes før de plantes ut, dvs vennes til lavere temperaturer. Man kan f.eks bære de ut og inn noen dager/netter eller plassere de inntil en lun vegg med duk på om natten.. Duken kan de få med seg etter at de plantes ut. For oss plantenerder er det faktisk mye man kan gjøre for å begynne plantingen tidlig, men det krever at du følger med på værmeldingen og dekker plantene hvis det skulle bli kaldt. I 2017 dekket vi disse plantene i ukesvis, og skrapet snø av dukene flere ganger, allikevel gikk det bra.

Planteavstanden er omtrent 20 cm hos oss. Vi planter både inne i tunellen vår og ute i åkeren, siden blomstringen i tunellen vil begynne først og avsluttes når det blir varmt, og da vil blomstringen i åkeren være på topp. Så er det bare å vente, og når den første knoppen dukker opp er det fest, Det er nesten utrolig å se de tykke knoppene komme opp av jorden, særlig på anemonene, hvor knoppen ser ut til å være fullt utvokst når den kommer opp av bakken.

Om vi hadde klart å få konfekt til å komme opp av bakken tror jeg det hadde vært noe av den samme følelsen, disse blomstene er så nydelige og et eller annet sted på veien har vi begynt å innbille oss at noe så storslagent må man være spesialist for å dyrke. Men slik er det ikke.

Vi høster anemoner når de er i ferd med å åpne seg, når kronbladene begynner å folde seg ut. De åpner seg raskt i sol, så det er fint å høste tidlig på dagen. Ranunklene skal høstes når blomstene begynner å føles som en marshmallow, altså at de er myke men ikke helt åpne. Vår erfaring er at de blir mye større hvis de får stå lengre i bakken, men da er holdbarheten i vasen noe kortere. 

Vi har aldri forsøkt å ta knollene opp igjen av bakken slik som georgineknoller for å plante de samme knollene året etter, men det kan vel være verd et forsøk. Vi ønsker dere lykke til med dyrkingen av disse skjønnhetene!

Når vi skulle begynne med frøsalg av snittblomster, var løvemunnene helt essensielle. Løvemunn er en så viktig plante i vår blomsteråker, og nå når vi etterhvert har blitt kjent med de utrolig vakre sortene som finnes er det så hyggelig å kunne tilby de til dere. For de er ikke lette å få tak i. Men mer om våre favorittsortere senere. 

Løvemunn er en av de blomstene man kan plante ut tidlig, de tåler lave temperaturer og et lite blaff av frost. Det er noe av det første vi sår, og første utplanting skjer i begynnelsen av april, men da i tunellen vår. De får i tillegg en fiberduk over seg hvis temperaturene blir lave, som betyr at de har dobbelt dekke. Det har aldri gått galt. Frøene er minimalt små, det nærmer seg støvstørrelse. Det skal gå an å så de direkte i potte/pluggbrett, men vi breisår, dvs sprer frøene utover et brett med jord. Når du skal så så smått frø, blir såteknikk ekstra viktig. Så brettet halvfylles med jord, presses lett sammen slik at vi får en flat overflate, og vannes godt FØR vi sår. Dette er et viktig tips, fordi det lille frøet skyves så lett avgårde av vann og da spiller det liten rolle om du har fordelt frøet jevnt først. 

Løvemunn trenger lys for å spire, så de skal ikke dekkes med jord. Et lett dryss med vermiculite er allikevel bra, det hjelper på å holde fuktigheten jevn i jordoverflaten. Brettet dekkes med plast, også for å beholde jevnere fuktighet og temperatur. Vi prikler de over i pluggbrett når de er blitt passelig store.Vi beregner rundt 6-8 uker på oppal av løvemunn. de skal helst ha 20-24 grader til spiringen. Etter spiring vil de fortsatt gjerne ha 18 grader til de har blitt litt større og temperaturen kan senkes. Mens vi venter på at de skal bli klare for utplanting gjør vi bedet deres klart med godt med kompost (men det er en egen historie hos oss, les bloggpost om nitrogen), grunngjødsel og duk. De plantes med en avstand på omtrent 20 cm. 

Etter hvert når de vokser seg til får de oppbinding, hos oss er det en horisontal plantenetting. Det er ikke uvanlig å pinsere løvemunn til snitt, dvs å knipe av hovedskuddet. Da blir planten forgrene seg og sette flere skudd. Vi har prøvd oss frem og sluttet å pinsere. Da får vi raskere avling og etter første høsting forgrener planten seg og etter en stund får vi mange nye og litt kortere skudd. Blant proffene deles løvemunn inn i forskjellige grupper etter når i sesongen de får best kvalitet. De er svært sensitive til lystilgang, både intensitet og daglengde, og til temperatur. Vi har ikke testet dette grundig nok og har lite erfaring i komme med. Men av de sortene vi tilbyr i vår nettbutikk er chantillyene tilpasset tidlig og sen produksjon, mens potomac er best midt på sommeren. Madam Butterfly har jeg ikke funnet noen plassering på. Uansett er dette kunnskap fra USA og vårt nordiske klima og særlig lysforhold om sommeren vil nok gjøre resultatene litt annerledes her. Så er det høstetid, man kan innkassere premien!

Løvemunn skal høstes når 1/3 til 1/2 av blomstene har åpnet seg. De holder minst en uke i vasen, ofte nærmere to. Og da er det på tide å si noe om sorter. Løvemunn høres litt traust ut, det er en mye brukt sommerblomst i bed. De er jo fine, men noen vil kanskje undres over vår voldsomme begeistring. Det er fordi vi har oppdaget de virkelig lekre sortene.. Sortene deles inn i tre: de tradisjonelle (Potomac), de åpenblomstrende (Chantilly) og de asaleablomstrende (Madam Butterfly). Disse løvemunnsortene er kanskje det vi er mest stolt over å kunne tilby dere, vi tenker på de som noe man bare MÅ ha i snitthagen. Bildene er i sortsmessig rekkefølge: tradisjonell, åpenblomstret og azaleablomstret.

Løvemunn er en såkalt spirformet blomst, den har tydelig retning oppover, slik som astilber, levkøy, riddesporer osv. Det gjør den veldig egnet til lange, slanke buketter. Men når du dyrker løvemunn selv, får du større utvalg i former, du får også rare bøyde, lave utgaver som kan brukes i andre typer buketter. Vi bruker de til nesten alle buketter vi lager, når vi har den i åkeren. Hvis jeg ser på gamle bukettbilder, er det veldig sjelden jeg ikke ser noen løvemunnspisser stikke ut her og der. Den er så god å gripe til med sine nydelige farger og de lager så mye liv og røre. Så her får du noen bukettbilder, hvor du finner løvemunn hvis du kikker etter.

De egner seg også godt i enkeltblomstbuketter, dvs buketter med bare en type blomst, de takler både hovedrolle og birolle. 

Og de er perfekte i blomsterbunter, hvis du skulle drive med slikt. Det ble en lang bloggpost, fordi jeg åpenbart hadde mye jeg skulle ha sagt om løvemunn. Jeg håper jeg har klart å dra noen av dere inn i tilhengerskaren. 

Jeg er nylig ferdig med planen for årets georginedyrking, og har bestilt alt for mange nye sorter. Å bla gjennom alle sortene minner mye om å ha en konfekteske på fanget og selvkontrollen blir deretter. Georgineblomstringen er en av sommerens høydepunkter og nye sorter er en av blomsterbondens store gleder. Så det får gå som det går, 37 nye sorter av georginer i år. Puh!

Georginer kjøpes normalt som knoller på ettervinteren, men de kan sås og det kan vi anbefale. Botanisk sett er det samme plante som de man kjøper som knoll, men du vet ikke helt hva du får. En plante som er formert ved deling av en knoll blir prikk lik opphavet, med frø får planten to foreldre og kan dermed variere mer. Allikevel er frøformering av georginer billig og gøy, du kan fylle metervis med bed på en enkel måte og få blomster i mengder. De du liker best kan du ta vare på som knoller når sommeren er over. Men nok om georginer fra frø. Har man knoller fra året før, kan du vanligvis dele de i flere knoller og dermed få flere planter. Vi har ikke gode bilder av dette, men hvis du søker opp «dividing dahlia tubers» på youtube finner du mange gode videoer. 

Vi begynner vanligvis dyrkingen av georginer med å potte de i andre halvdel av april. Knollene kan plantes direkte ut i bakken når det er blitt varmt nok, man da vil blomstringen bli senere. Tro meg, driver man med georginer vil man ha så mye blomstring som mulig før frosten kommer, så har du muligheten til fordriving anbefaler vi det. På bildet over har vi pottet våre, og merket de godt. Vi holder de gjerne på ca 18 grader, det går greit med mer eller mindre også, men blir det veldig kjølig vil det gå tregt. 

Når det er blitt varmt nok i været, og all fare for frost er over, planter vi de ut. Som regel har vi da toppet plantene en gang eller to for å få bedre forgrening. Det er ingen vits i å forsøke å plante ut georginene for tidlig, de hater kaldt vær og vil bare bli stående og furte. Vi planter vanligvis ut i siste uken av mai, etter at vi har vent de til å være utendørs litt skånsomt. De skal ha god plass, fordi de blir store planter, 60 cm mellom hver plante er ok. (ps i sesongen 2018 plantet vi de tettere med veldig godt resultat, planteavstanden kom nok ned mot 40-50 cm)

Blomstringen begynner vanligvis i slutten av juli, etter at planten har vært godt foret med næring, sol og vann gjennom sommeren. Får de lus er det veldig sannsynlig at de er tørkestresset. De er visstnok også populære blant sneglene, men våre snegler er så veloppdragne at vi ikke har hatt problemer med det. Georginer til snitting bør være av det høye slaget, så de trenger ofte oppbinding. Vi bruker netting, men det er litt klønete å høste i, så vi bør endre til å binde tråd rundt på utsiden av hele feltet. Det burde holde.

Georginer er ikke kjent for sitt lange liv i vasen, men de står greit i 4-6 dager. Med den forholdsvis korte holdbarheten er det viktig å gjøre grundig arbeid når man skal høste, som betyr rene kniver/sakser og bøtter, holdbarhetsmidler i vannet og høsting om morgenen før det har blitt varmt i været. De utvikler seg ikke mye i vasen, så de bør være godt åpne, rundt halvåpne ved høsting. Som alle snittblomster man høster må de få stå kjølig i noen timer og trekke vann før man bruker de. 

Du kan bruke de i all slags binderi, det finnes så mange sorter, størrelser og farger at det nærmest finnes en georgine for alle anledninger. De største er en bukett i seg selv, de minste kan du bruke i småting som knapphullsblomster. Georginene er enormt populære til bryllup, jeg kan ikke huske at vi har hatt en brud som har valgt de vekk i august. 

Av alle sortene som finnes der ute har vi selvfølgelig noen favoritter, men de vil bli en egen bloggpost. Med så mange nye sorter til testing i sommer, venter vi med den posten, men det står mye om våre favoritter i beskrivelsene av hver sort i nettbutikken. Vi ønsker dere en topp georginesommer!

Hvert år er et nytt og spennende georgineår, dette året er intet unntak. Og kryss i taket og bank i bordet, 2020 er foreløpig et topp år for georginene! 2018 var et godt georgineår, med masse sol og varme. 2019 var et riktig dårlig år, kjølig og fryktelig vått. Etter en kald mai i år har vi fått en veldig varm juni, og georginene ser ut til å stortrives! Vi har faktisk fått vår første blomst allerede, det har aldri skjedd før i juni.


Tunellsortene: Vi dyrker de største av georginene våre i en dyrkingstunell, en uoppvarmet plasttunell som gir le for vind og regn, og har derfor mye bedre klima på kjølige og vindfulle dager. Georginene får visst nesten aldri nok varme, så de storkoser seg her, og forskjellen var åpenbar i fjor. Inne vokste de godt, mens ute var det mer furting å spore.

Cafe au Lait Rose: Den mest berømte georginene av de alle, Cafe au Lait, har fått seg noen søstre, og de vil vi så klart gjerne teste. Denne er mer rosa, en god del mer rosa faktisk, men som sin søster, har den sjarmerende variasjon i fargen på blomstene. Den viste like gode egenskaper med voksevillighet og mange blomster. En veldig god georgine for de som er glade i rosa.

Bluetiful: Strengt tatt var ikke dette en tallerkengeorgine, og i år har vi plassert den utendørs. For å ha et stort spenn i fargeskalaen på georginene våre, ville vi prøve denne, som sies å være den blåeste. Men i sannhetens navn er den ikke særlig blå, mer ceriselilla. Det er jo pent det også. Voksevillig og grei, blomstret mye og holdt blomstene sine på lange stengler høyt over planten.

Big Brother: Her snakker vi! En stor, skjønn georgine med fluffy kronblader i okergule nyanser, fra lyse spisser og inn mot en dypere farge i midten. På grunn av tiden georginene blomstrer på synes vi alltid de kler den varme siden av fargeskalen, og nedtonede gulfarger står veldig høyt i kurs blant Blomsterhagens stab. Denne georginen er svært kraftigvoksende, og blomstene kan bli opp mot 20 cm i diameter. En ekte tallerkengeorgine.


De som ble forvist utendørs:

Myrtles Folly: Denne skulle nok kanskje ha fått plass i tunnellen, blomstene er enorme, nesten som runde baller. Har nok aldri sett en georgine (eller kanskje ikke noen annen blomst heller) med så mange kronblader. Fargeskalaen er varm og variert i korall, rosa, bringebærrød og lysegul og kronbladene er livlig plassert i blomsten. Den er nok ikke den mest egnede bukettgeorginen, men hver blomst er et kunsverk i seg selv og den tiltrakk seg mange begeistrede folk. En georgine utenom det vanlige.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er blogg-1-1024x680.png

Sweet Nathalie: En georgine vi har ønsket oss i flere år. De helt lyse blomstene har et snev av varme, pudderrosa og grått som i det rette lyset gjør at de nesten ser sølvskimrende ut. Den kler navnet sitt godt, med sin sofistikerte stillfarende fargeskala og perfekt formede blomster. Fantastisk til bryllupsarbeider og generellt til buketter i lyse, duse toner. En MÅ HA georgine for oss som driver blomsterverksted.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.28.47-1024x747.png

Boom boom yellow ball: Jeg har ønsket meg en frisk lysegul georgine en stund, og denne fikk mange pluss i boken i fjor. Den så ikke ut til å bry seg om været, den blomstret flittig og uavbrutt til frosten kom. Fargen er super synes jeg, slike lyse gule farger kan lyse opp en hvilken som helst sammenheng (jamfør Cosmos Xanthos som vi er fristet til å putte inn i ALT) De ballformede georginene er dessuten de som tåler dårlig vær best i blomsten, de er feltets slitere som yter uten at forholdene må være perfekte. Så denne beholder vi (også)!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.29.02-683x1024.png

Salmon Runner: Selv om jeg snakker pent om alle sortene, var det nok denne som imponerte oss mest i blomstervillighet i det dårlige været. Den produserte masse blomster! Vi har etterhvert mange av disse såkalt dekorative georginene (det er en av gruppene, henspeiler på blomsterformen) og de er som nevnt over pålitelige selv i dårlig vær, men det er en viss forskjell på hvor mange blomster man får pr plante. Denne var virkelig produktiv, og det kan man jo like. Fargen er super og brukbar til det meste, og en farge som veldig mange liker. Vi brukte den både i finere binderi og solgte den i Åkerbutikkbunter. En arbeidshest av en georgine, vi håper den er minst like arbeidsom i år.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er blogg-1-1024x680.png

Sebastian: Ennå en av de mange dekorative i varme, innbydende fargenyanser, men ikke fullt så produktiv som Salmon Runner. Kanskje syntes den været var ufyselig og viser oss bedre hva den kan i år, vi får se. Skjønn er den, lysere mer aprikosrosa med lysegul undertone, mens Salmon Runner er sant og si mer korall. Denne ser ut som en litt dypere slektning av den glassaktige Lindas Baby. Fin å ha i samlingen!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.28.47-1024x747.png

Westerton Lilian: Og sist men ikke minst kommer denne skjønnheten. Jeg syntes den var helt vidunderlig, med sine store dekorative blomster i varm pudderrosa i senter, som går over til skinnende lysegult for så å blekne til kremhvitt i tuppene. Det ser ut som noen har slått på lyset i de der de står og skinner i åkeren. Blomstene er perfekt formet, og den produserte godt selv i dårlig vær. En sort vi ikke fikk tak i flere knoller av, ellers hadde vi hatt den i årets knolleutvalg i nettbutikken. Men vi skal prøve igjen neste år!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-09.29.02-683x1024.png

Så nå venter vi og gleder oss. Vi har toppet plantene våre slik at de forgrener seg godt, de har fått matpakke i jorda pluss noen overgjødslinger, georginer trenger endel mat siden de skal rekke å vokse mye på en sommer. Også veldig viktig er å passe på at de har nok vann, vår erfaring er at de veldig lett får lus hvis de er stresset av for lite vann. Så må de bindes opp, fordi vi har høye sorter. Det ser greit ut, men plutselig er det ikke greit lenger og hele kraftige greiner velter og knekker, så vi anbefaler å være føre var og gi de noe å støtte seg til. Det kan være bare noen pinner med snor i mellom. Vi ønsker dere (og oss) alle et riktig godt georgineår!

Kreativ overskrift, ikke sant? Et stadig gjentakende tema i Åkerbutikken og på kurs er når man kan plante ut på våren. Mange ønsker seg et kort og greit svar, og det er umulig å gi. Mars, april og mai er måneder hvor hagelengselen er stor, og noen fine dager gjør det fristende å plante. For oss som lever av dyrking må vi bruke våren og strekke i dyrkingsesongen, og tidlig utplanting er dermed noe vi har ganske mye erfaring med. Å forstå hva man kan plante ut og når har sin logikk, men du må skjønne noen sammenhenger.

Vi trenger avling i juni og må plante ut tidlig. Dette bildet er tatt 13.juni 2018.

Først av alt, det er massevis du kan gjøre for å få plantene ut tidlig, hvis du vil ta jobben med det. Dette er en tid for oss som er villig til å gi plantene en konstant plass i hodet, aldri glemme dem og kontinuerlig følge med på værmeldingen. For dere som vil plante og slippe å tenke mer på det, bør du vente til det er trygt, alternativt vite at du tar en sjanse. For Osloområdet er 1.juni den såkalt sikre datoen, da er du helt trygg mot frost. I realiteten er det svææært sjelden frost etter 15.mai, men for to år siden snødde det natt til 11.mai.
Det første du må forstå er hvilken plante du har med å gjøre og hvor den har bodd til nå. Plantene har forskjellig tåleevne mot kulde, og en god del av de tåler faktisk litt minusgrader, som ranunkler, erteblomster, stemor og margeritter. Disse plantene er finest i litt lave temperaturer, blir det for varmt ser de litt mindre fornøyd ut. De bør ut tidlig, så de kan nyte godt av kjølige vårtemperaturer. Andre planter, som georginer og zinnia tåler ikke frost i det hele tatt og furter i lave temperaturer. Det er ingenting å vinne på å lure de ut før det er varmt nok for de til å trives.

Anemoner tåler og liker lave temperaturer og er av de første vi planter ut.

For plantene som for oss er overganger utfordrende, som fra inne til ute, fra en potte til en annen, fra skygge til sterk sol. De trenger noe tid til å tilpasse seg, og før de har gjort det må du hjelpe de. En plante kan like lave temperaturer, og tåle det som art, men er allikevel svært sårbar den første natten utendørs. Herding er et vanlig uttrykk for det planten må gjennom før den er tilpasset utelivet. Vitenskaplig sett vet jeg ikke hvor lang tid det tar, men jeg bruker å tenke rundt 3-4 døgn. Du kan herde plantene ved å ha de ute på dagtid, og inn igjen (gjerne i et litt kjølig rom) om natten. Sjekk værmeldingen for å finne en natt som ikke er for kald til deres første natt ute og la de stå lunt eller tildekket, eller begge deler.

Forskjellen på klimaforhold i et sted av hagen i forhold til et annet kalles mikroklima, og der er det mye å hente for ivrige vårdyrkere. En lun krok i skyggen er et bra sted å begynne for unge planter som skal flytte ut av barnerommet, fordi vind senker temperaturen mye og solen er skarp og hard som for oss første dag på stranden. Har du ingen lun krok kan plantene dine stå i en eske eller i posen fra hagesenteret, helst en som er høy nok til å dekke plantene godt. Sett posen inntil veggen, og du har hjulpet planten mye. Kanskje vil du også dekke toppen av posen med et avispapir. Har du plantet i krukker, kan du bruke samme metode, sette de et inntil vegg om natten, evt dekke de med papir eller stoff.

Hos oss er vi avhengige av å plante ut ganske tidlig, for å få alt i jorden og få det i god vekst for å sikre noe tidlig avling. Vi bruker selvfølgelig tunnellen vår, som er uten oppvarming og dermed bare har en vindstoppereffekt. Den er til gjengjeld overraskende effektiv. Vi planter også ut ute lenge før frostfri dato, vi begynte utplantingen i år 8.april med de tøffeste (ranunkler og anemoner). Når de først er i bakken har vi et hjelpemiddel igjen, og det er å dekke de med duk. Nå er det meldt et temperaturfall ned til 1 grad om natten, og åkeren vår havner ofte litt under det meldte, så vi er forberedt på frost. Da er det frem med alt vi har av duker for dekking. Vi bruker noe som kalles agrylduker, det er tynn fiberduk som tynger plantene minimalt og slipper gjennom masse lys, så de kan ligge på hele døgnet i kalde perioder. Du kan bruke et gammelt laken eller hva du har tilgjengelig. Vi fester de med planker, steiner, ja hva vi måtte ha, men ikke kroker, det vil revne duken.

Et lag duk hjelper en god del. To lag duk hjelper mer, og tre lag ennå mer. Har du mulighet til luft mellom lagene vil det også hjelpe, f.eks ved at et lag ligger nede på plantene mens et lag ligger over bøyler ti cm over neste lag. Slik gjør vi så godt vi kan med det vi har, helt optimalt blir det sjelden. Men vi har fått maaange planter gjennom mange frostnetter og børstet snø av mange duker, så det er ikke fånyttes.

Vi ønsker dere lykke til med de kommende kalde nettene, og håper vi har kastet littegranne lys over hva som skal til for å lure plantene gjennom svingende vårtemperaturer.

  1. Du trenger en plassering med rett temperatur
  2. Les frøpakken nøye
  3. Vann godt FØR du sår
  4. Hold såbedet fuktig
  5. Sjekk såingen din daglig
Brett til spiring i verkstedet

Spiring

På frøpakken står det ofte nyttig informasjon, men det jeg er mest opptatt av er om frøene skal mørkespires eller lysspires. Står det ingenting om dette (hvis det er en frøpakke med noe informasjon) bør det bety at du bruker vanlig dekkedybde som er tre ganger frøets diameter. Med andre ord, ikke særlig mye for små frø. Så er det endel planter som enten krever eller forestrekker andre forhold. Står det at de skal mørkespires, skal de dekkes helt slik at det ikke slipper lys inn på frøene. Da dekker vi godt med jord, men på små frø vil vi ikke helt begrave dem dypt, derfor legger vi gjerne en papplate eller noe annet oppå såbrettet slik at ikke lys slipper til. Sommerfloks er en av de som skal mørkespires, og de vil rett og slett ikke spire om de får lys. Like viktig er det om de trenger mye lys for å spire og ikke bør dekkes i det hele tatt. Løvemunn er slik, og har veldig smått frø. Slike frø dekker vi ikke med noe jord, men drysser et tynt lag vermiculite på de, ikke slik at det virkelig dekker, men mer som kanel på grøten. Da har de littegrann beskyttelse uten at lyset forsvinner. Når vi dekker små frø med jord bruker vi alltid en jordsold, altså en type sikt som finfordeler jorden bra slik at det ikke blir store klumper over de små frøene.

Et dryss av vermiculite

  1. Et stalltips er å venne seg til å vanne jorda FØR du sår. Dette er særlig nyttig med små frø, fordi de lett skylles bort eller ut i kantene når de vannes, i sær hvis de ligger udekket på jordoverflaten. Gjør klar potter og brett med jord, vann godt og la det stå og trekke en halvtimes tid før du sår, da er fuktigheten godt fordelt i jorden og avgir fuktighet til frøene når de blir plassert i eller på jorda.
  2. Frøene trenger fuktighet for å spire, og er veldig sårbare for uttørking i denne fasen. Det er vanskelig med øynene å se om et frø holder på å tørke ut, så du bør bare følge med på jorden og vanne før det tørker opp.

Men med tanke på forrige tips vil det være en fordel om man slipper å vanne så ofte, og det er mye bedre å holde det jevnt fuktig enn at det tørker og vannes jevnlig. Derfor dekker vi alle såbrett med plast. Hvis jorden er god vannet før såing vil det som regel være nok vann til spiringen med plast som hindrer uttørking. Ikke bruk gladpack, den klistrer seg til seg selv og er umulig å ta av og på. Vi bruker dekkplast kjøpt hos et byggvarehus, den er lett å bruke mange ganger år etter år. Kanskje har du allerede noe slikt stående i boden. Pass på at temperaturen under plasten kan bli VELDIG høy hvis brettet ditt står eksponert for sol, og frøene kan bli skadet. Trekk for gardinene eller sett brettet et sted solen ikke treffer.

Så må du følge med på pottene og brettene dine. Har du vannet for lite før såing kan det hende du må ettervanne. Avhengig av frøene du har sådd, kan du vurdere å vanne nedenfra, altså sette pottene/brettene i en beholde med vann og la vannet trekke opp. Alternativt kan du dusje de for å få vannet skånsomt. Men med god forhåndsvanning kan det hende du slipper dette, Når frøene er spirt er det viktig at plasten taes av ganske raskt. Kanskje ikke når den første spiren viser seg, for du vil gjerne at alle frøene dine skal spire, men plasten skal av når spiringen er godt i gang. Den tynger de små spirene og det blir lett for varmt under der.

Bruk gjerne en jordsold for å dekke frøene jevtn

Men med tanke på forrige tips vil det være en fordel om man slipper å vanne så ofte, og det er mye bedre å holde det jevnt fuktig enn at det tørker og vannes jevnlig. Derfor dekker vi alle såbrett med plast. Hvis jorden er god vannet før såing vil det som regel være nok vann til spiringen med plast som hindrer uttørking. Ikke bruk gladpack, den klistrer seg til seg selv og er umulig å ta av og på. Vi bruker dekkplast kjøpt hos et byggvarehus, den er lett å bruke mange ganger år etter år. Kanskje har du allerede noe slikt stående i boden. Pass på at temperaturen under plasten kan bli VELDIG høy hvis brettet ditt står eksponert for sol, og frøene kan bli skadet. Trekk for gardinene eller sett brettet et sted solen ikke treffer.

I 2018 utvidet vi antallet georginer kraftig og testet vi mange nye sorter, til stor glede for både oss, kursdeltakere og besøkende. Det er ikke mange områder i åkeren som får like mye oppmerksomhet som georginefeltene, vi snoker rundt der selv og ganske så mye. Som vi håpet ga testingen oss mange gode nye bekjentskaper, vi prøver oss på en oppsummering her. For informasjon om dyrking av georginer, gå til https://www.blomsterhagen.no/blog/dyrking-av-georginer-til-snitt

Tallerkengeorginer er noe helt for seg selv, med sine enorme blomster, gjerne opp mot 25 cm store. Mange har aldri sett slike blomster før og det er alltid gøy å vise de frem. Bildet viser i vanlig leseretning Penhill Dark Monarch, Penhill Watermelon, Fairway Spur og Hamari Gold. Den ene like skjønn som den andre. Hvis man liker vilterhet og variasjon (som vi gjør) er Fairway Spur et lite hestehode foran, hvis man liker fargespill er Penhillsortene i toppen, mens den gylne, milde gulfargen til Hamari Gold føles uunnværlig den og.

Vi har lenge ønsket å ha et godt utvalg av ballgeorginer i varme høsttoner, slik at vi kan lage fine blandede bunter til Åkerbutikken, derfor ble det endel av de på testlisten. Og vi fant, vi fant! Bildene viser Foxy Lady, Jowey Winnie, Daisy Duke, Jomanda, Brown Sugar og Cornel. Like god var også Cornel Brons (men den fikk ikke plass i bildegalleriet). Det er litt forskjell på hvor lange blomsterstengler disse setter og litt på høyde, men det er nevnt i beskrivelsen av hver enkelt sort i nettbutikken. Ballgeorginene tåler litt mer vått vær i blomsten uten å bli flekkete, og er av de som står best i vasen. Men den som kanskje gikk helt til topps, var Lindas Baby, bilde under. i hvert fall dømt etter folks reaksjon. Den er god på alle måter, både dyrkingsmessig, lengden på blomsterstenglene og fargen er vel ikke så værst den heller.

En annen som virkelig ble en favoritt, var Preference. Den produserte et voldsomt antall blomster på lange, snittbare stengler og fargen er temmelig lik Lindas Baby. Bilde under.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.54.38-1-1024x1021.png

Vi trenger alltid rosa i forskjellige utgaver og vi fant noen juveler der og. Det første bildet under viser tallerkengeorginen Islander, som var til forveksling lik vår gamle venn Ottos Thrill, her snakker vi kjempestore blomster! Bildet ved siden av viser Teesbrook Audrey, som vi elsket! Se de laaange stenglene med nydelige supersøte åpne blomster! Desverre har vi ikke klart å få tak i knoller til salg av denne, så kanskje litt dårlig gjort å ha den med her.

Over til venstre ser dere Wizard of Oz som også imponerte oss med sine kjempelange stengler. Det gode med så lange stengler er at man ikke må ta så mye bladverk fra planten når man høster, så det å sette blomster ganske høyt over planten er et stort pluss for oss. Wizard of Oz var også av de mest produktive og lettdyrkede georginene vi har vært borti, i tillegg til at blomstene er plassert veldig vannrett på stengelen, slik at hele blomsterhodet synes når du bruker den i bukett. Til motsetning setter endel georginer blomsten temmelig paralellt med stengelen, som kan gjøre de mer vriene i buketten. Ved siden av ser dere Stolze von Berlin, som ikke var ny hos oss i fjor, men bildegalleriet ble så pent hvis den fikk være med her. Stolze er en varig venn i vår åker og er kommet for å bli.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.54.38-1-1024x1021.png

Vi har lett etter en god erstatter for vår gamle kjærlighet Maldiva og fant disse to; Apricot Desire og Yvonne. Maldiva er ikke lettdyrket, vi har masse svinn på knoller som ikke spirer, det tar både plass og tid. Apricot Desire og Yvonne er veldig like Maldiva, men de er ennå likere hverandre! Vi ser ikke forskjell på de. Som Maldiva er de vannliljeformet og ferskenfarget, men de har en mer gyllen undertone enn Maldivas rosa. Begge er som dere ser nydelige.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.54.38-1-1024x1021.png

Disse tre passer ikke helt inn i noen gruppe, til venstre den skjønne Break Out, som hos oss ble behandlet som og fremsto som en tallerkengeorgine med enorme blomster, men som klassifiseres som noe mindre. Fargene er nydelige i krem, pudderrosa og lysegult med syrlig grønne knopper tett på blomstene. I midten en gammel og god georgine, Noordwijks Glorie i sin milde, lyse gyllengule farge og til høyre den uvanlige Hollyhill Calico med alskens løsninger på fargespill i spekteret gult, burgunder, rosa, fersken og krem.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.55.27-1024x1024.png
  • 

Også de røde da, rødt er en farge som driver og vokser på oss for tiden, i hvert fall på meg, og jeg leter etter fine rødfarger. Er du ute etter rent røde georginer, helt røde, tror jeg ikke noen slår Cornel eller Spartacus, men vil du ha litt variasjoner rundt rødt kan det vel ikke finnes noen bedre enn Waltzing Mathilda, bildet over til venstre. Den er så full av liv og røre, vakre nyanser og har en bedårende myk blomsterform, kanskje var den fjorårets største gladsak for oss, for vi ble så overrasket over hvor mye den hadde å by på. Blomstene blekner med alderen, så en bunt av disse gir alt annet enn et kjedelig resultat. Bilde nummer to viser Selina, med sin friske bringebærrøde farge, Planten er i laveste laget for snitting, men den er nydelig i bedet og man kan høste så lenge man ikke trenger lange stengler.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2020-08-14-kl.-10.54.38-1-1024x1021.png

Så avslutter vi med et bilde av Ida blant tallerkengeorginene hvor dere kan se at noen av de rekker henne over hodet. Det er skikkelig vinter nå, men kanskje er det derfor vi gleder oss så veldig til ny sommer og georginesesong!Hvis du vil skaffe deg noen av disse knollene, eller andre sorter (denne posten handlet om for oss nye sorter i 2018) kan du følge lenken under til nettbutikken vår.

https://nettbutikk.blomsterhagen.no/categories/knoller