Blomsterhagen

Vi får mange henvendelser om såing og har laget et minikurs for å forsøke å hjelpe dere litt i gang.

Vi har fått lov til å oversette denne bloggposten skrevet av Michael Genovese fra Summer Dreams Farm. Han er spesialist på dyrking av georginer og deler og selger georgineknoller av egen avling. Jeg hadde stor glede av denne bloggposten og ville så gjerne få dele den med dere. Det er en grundig og omfattende beskrivelse av knoller og deling, passende for de særlig interesserte. Min oppfattelse er at det er fler og fler av dere/oss der ute.

Det hører med til historien at knollene man kjøper her i Europa som regel er dyrket frem fra stiklinger året før. Dvs at de ikke er delte slik denne posten beskriver. Har man fasiliteter og kunnskapen til det, gir stiklingsformering fler planter fra hver knoll enn deling gjør. Men deling er en kjent og kjær metode, brukt av de fleste av oss, som fungerer godt.

Over til Michaels guide. Hvis du heller vil lese den på engelsk kan du klikke her: https://summerdreamsfarm.com/dahlia-tuber-and-splitting-guide

Dahlia Knoll- og Deleguide

Med våren rett rundt hjørnet og etterhvert litt mer varme, tenkte jeg dette ville være et flott tidspunkt å begynne på noen jeg har ønsket en stund; en blogg. Jeg håper det vil være en hverdagslig ting, mest om tips og triks for dyrking og forskjellige hendelser her på gården. Er det noen bedre måte å begynne på enn med en gjennomgang av dahliaknoller?

I løpet av de siste fem årene har vi delt mer enn 200 000 georginer på gården vår. Nå er det blitt som et muskelminne men for andre kan det være en skikkelig utfordring. Spørsmål om deling og lagring av georgineknoller er sannsynligvis det jeg får mest spørsmål om og virker å være det folk sliter mest med angående disse vakre blomstene. I denne bloggposten vil jeg fokusere på selve knollene mer enn lagringen. Hvis du er interessert i lagring, sjekk vår Dahlia Care side for god informasjon om det

Georgineknoller

Akkurat som folk har de forskjellige georginesortene unike karaktertrekk og kommer i mange forskjellige utgaver og størrelser. Noen har lange og tynne knoller, andre har korte og tykke knoller. Noen lager mange knoller pr klump, andre bør formeres med stiklinger fordi de lager så få, hvis noen brukbare knoller. Noen er lette å lagre, andre er notorisk vanskelige og vil som regel enten råtne eller tørke ut. Oppsummert kan du ikke anse knollene som standardvare. Hver enkelt er unik og det finnes ingen standard utseende eller form for georgineknoller på tvers av de forskjellige sortene.

Her er noen eksempler på forskjellige georgineknoller som jeg har tatt ut fra lageret før de ble delt. Dette er slik de ser ut når de blir lagt på vinterlager. Det er fortsatt jord på dem og de er ikke vasket helt rene ennå.

En typisk knoll av Rip City. Den er en av de mest produktive georginene vi dyrker.
En litt bedre enn gjennomsnittlig knoll av Sweet Nathalie
En knoll av Sea Nugget. Ikke av de største, men denne kan enkelt deles til 5-6 nye knoller.

Størrelse betyr ingenting (stort sett)

En vanlig bekymring folk har når de mottar sine knoller er at de er små, vil de produsere en god kvalitetsplante?

Når det gjelder knoller, betyr ikke størrelsen noe – til et punkt. La oss ta et steg tilbake og spørre oss, hva er en georgineknoll? En georgineknoll er en knollformet rot av en georgineplante. Den er en stivelsesrik kropp som inneholder mat, vann og næring til georgineplanten til den har laget et rotsystem som kan forsyne planten med mat.

Så lenge georgineknollen er stor nok til å sørge for det jeg har beskrevet overfor, er den stor nok. Så hvor stort er det? Når jeg trener nye ansatte, forklarer jeg at jeg ønsker at knollene skal være minst på størrelse med min lillefinger, dvs på størrelse med et AAA batteri. Mindre knoller enn det vil kunne produsere en plante men vil kanskje ikke få så mange blomster. Planten bør bli kraftig nok til å produsere kvalitetsknoller som kan deles året etter. Når jeg leverer knoller, uavhengig av sort, sørger jeg for at de minste knollene som leveres er på størrelse med et AA batteri. Husk at selv om knollene er tynnere enn det er fortsatt ok hvis den er lengre. Batterimålet handler om totalt volum på knollen mer enn tykkelse eller lengde.

Eksempler på forkjellige former og utseende knollene kommer i. AA batteri for sammenligning.
1. Peaches’n Cream
2. Blyton Softer Gleam
3. Bonanza
4. Cafe au Lait
5. Hamari Gold

I bildet over kan du se forskjellige former georgineknoller kommer i. De er alle eksempler på kvalitetsknoller jeg ikke ville tvilt på å plante i hagen min eller på gården. Hvis jeg skal velge en perfekt knoll, ville det være omtrent som de to Bonanzaknollene i bildet (#3 i bildet over). Jeg vil undertreke at ikke alle sorter produserer knoller som er akkurat den formen eller størrelsen, og de trenger heller ikke det for å ha god kvalitet.

Jeg vil også legge til at det finnes noe som heter «for stor». Hvis en georgineknoll er for stor, kan det faktisk være en ulempe for utviklingen av nye kvalitetsknoller og et godt rotsystem. Du kan tenke på det som om georginen sitter på et så stort lager av mat og vann at den ikke trenger å lete etter mer. Toppen av planten kan bli flott, men når du graver opp knollen ser du at det fortsatt bare er morknollen uten noen nye knoller. Hvor stor er for stor? Generellt liker jeg ikke at de er større enn en vanlig kaffekopp.

Husk at hvis planten normalt produserer mange store knoller, som f.eks Ferncliff Copper, er det ok at knollene du planter er større. Er du bekymret for at knollene er for store, kan du kutte av en del av baksiden av knollen for å promotere rotvekst.

Levedyktige knoller

Uttørkede knoller

Et annet vanlig spørsmål jeg ser på forskjellige blomsterforum er «knollene mine har tørket under lagring. Vil de overleve?»

Georginer er overlevere. Jeg er alltid sjokkert hvert år når jeg ser komposthaugen sent i juni og finner massevis av georginer som vokser ut fra det jeg trodde var avfall. Men selv om de har viljen til å leve, er det fortsatt noen vesentlige ting å se etter. Siden et bilde er mer verd enn tusen ord, bestemte jeg meg for å gå gjennom knollene jeg har på lager for å finne noen eksempler å vise deg.

I bildet under ser du knoller rangert fra perfekte uten noen noen form for uttørking (#1) til fullstendig uttørket uten noe håp (#7-#9). I min åker, vil jeg plante hva som helst som ser ut som #1-#4 uten å nøle. Hver av de vil produsere en kvalitetsplante. Med #5 og #6 er det litt mer tvil. #5 har aktiv vekst av øye men som du vil se i de neste bildene, det gir ingen garanti for at den er levedyktig.

Forskjellige stadier av knoller som har tørket under lagring.

I de to bildene under vil du se de samme knollene. Første bilde viser utsiden og andre bilde viser hvordan innsiden av de samme knollene ser ut etter at de ble delt i to. Når du håndterer en knoll vil du kjenne om det er noe fuktighet igjen i den. Selv om #1 ser veldig rynkete ut, er den fortsatt myk og du kunne kjenne at det var fuktighet i den. På lignende måte var det for #3, selv om den ser tydelig værre ut enn #2. Selv om #2 hadde et levedyktig øye, var knollen som skulle holde på alle plantens reserver fullstendig uttørket og ville ikke ha vært i stand til å forsørge øyet. For #4 var det ikke noe håp, noe delingen bekreftet. I disse eksemplene ville jeg har plantet nr #1 og #3 i åkeren, men ikke #2 og #4.

Eksempler på dehydrerte knoller. Se på neste bilde hvordan de ser ut inni.
Nr #1 og #3 er fortsatt hvitt kjøtt inni, mens #2 og #4 er helt uttørkede og brune. Det svarte under er steiner jeg brukte for å få de til å vende oppover.

Råtning i knollene

Dette er stort sett sunn fornuft, men jeg vil også gå gjennom råtning av knollene. Har du en råtten knoll, vil den ikke gro.

Hva er årsaken til råtning i knollene? Det kan være både sopp og bakterier. Vanligvis kommer det inn via et kutt laget når du delte eller grov de opp, fra for mye fuktighet eller fordi det vandrer ned fra planten til knollen. Først vil det se brunt eller svart ut, før det beveger seg lengre inn i knollen.

Når du finner råtning på en knoll, kutt det vekk til du finner rent, hvitt kjøtt inne i knollen. Finner du råtning helt opp til nakken av knollen, vil den ikke være levedyktig. Noen ganger krever det litt kirurgi, men får du skåret vekk alt det råtne, bør knollen være ok.

Under er et eksempel på en georgineknoll som ikke er levedyktig pga råtning. Den så fin ut på utsiden, men når jeg tok på den kjente jeg en myk flekk og visste med en gang at den ikke var levedykitg siden nakken også var råtten.

Det er vanlig å se litt mugg som gror på kuttflaten på en knoll. En liten mengde av denne muggen er ok så lenge den er overfladisk og ikke går inn i knollen og forårsaker råtning. Du kan normalt klemme på enden av knollen for å kjenne om råtningen har beveget seg innover i knollen.

Eksempel på litt mugg på kuttfalten til knollen. Med så lite mugg som på dette bildet, er det normalt ikke noe problem.

Knollens øyne, nakke og krone

Det nest mest spurte spørsmålet jeg hører fra folk som nylig har begynt å interessere seg for georginer er omtrent dette: «jeg ser ikke noe øye på denne knollen, vil den gro?»

Hvis du mottar en knoll eller tar en ut fra lagring og den ikke har noe synlig øyne, er det ingen grunn til panikk. La oss først snakke om oppbygningen av en georgineknoll. Det er tre viktige deler av en georgineknoll; selve knollen, nakken og kronen. I bildet under har jeg fargekodet de forskjellige delene: grønn=knoll, lilla=nakke, rosa=krone. Jeg vil vise deg disse nærmere lenger ned, når vi går gjenom deling.

Forgekodede deler av knollen. Grønn er selve knollen, lilla er nakken og rosa er kronen.

Krone og øyne

Som tidligere nevnt, er knollen den som inneholder alt planten trenger for å begynne å vokse. Kronen er det eneste området øyne vil gro fra. Nakken er delen av knollen som forbinder de to. Hvis en av disse tre delene mangler, er ikke knollen levedyktig.

Når jeg trener andre i å dele knoller er det vanligvis like etter vi har gravd de opp og da er som regel ikke øynene synlige. Det jeg bruker å si er at du må beholde 1 cm2 (omtrent en halv tikronersmynt) av kronen, og hvis den er godt knyttet til knollen via nakken er det 95% sjanse for at det er nok krone for å danne et øye. Når det kommer til naturen, er 95% sjanse så godt som det kan bli. Når det gjelder mine georgineknoller, er jeg mer optatt av hvor mye krone det er igjen, mer enn om jeg kan se et øye eller ikke.

Et øye som vokser et par mm fra nakken. Linjen viser overgangen fra nakke til krone. Du trenger ikke veldig mye krone for at øyne skal kunne dannes.

Hvis jeg mottar knoller fra en annen dyrker er jeg ikke bekymret hvis det er nok av kronen med, selv om jeg ikke kan se noe øye. Jeg må også nevne at det tar lengre tid for noen sorter enn andre før øynene begynner å gro. For eksempel tar det omtrent 6-7 uker før man ser øyne på Nicholas, mens på Lindas Baby kan man ofte se de på et par uker.

Når man håndterer en knoll hvor øynene har begynt å gro hender det at de knekker. Det gjør ingenting. Georgineknoller sender i vei flere øyne der det forrige knakk. Under er et bilde av et øye som ble kuttet av som stikling, og som du ser kommer det mange nye øyne opp på samme sted.

Her kan du se at det dannes nye øyne der et tidligere øye har knekt av på kronen.
Bilde med tillatelse fra Clara Joyce Flowers. Du kan se ny vekst fra der øyet ble kuttet i tillegg til nye øyne som begynner å vokse.

Nakken

Jeg vil nevne raskt nakken på georgineknollene. Noe av det første jeg gjør når jeg deler knoller er å fjerne alle de brukne nakkene. Hvis forbindelsen mellom kronen og knollen er ødelagt kan ikke knollen sende energien sin til kronen og øynene på planten. Noen ganger kan det være vanskelig å se om nakken er brukket men hvis du kan se innsiden av nakken som i bildet under, er den brukket og burde vært fjernet. Hvis det bare er en skrape på utsiden og det fortsatt er forbindelse inni, bør det være ok. Det vil ikke skade planten.

Når du kan se trådene inni nakken er den ødelagt og burde vært fjernet.

Deling av georgineknoller

Helt i toppen av spørsmål jeg mottar når jeg snakker om georginer er «hvordan deler jeg knollene mine?»

Kanskje er dette den mest nervepirrende delen av georginelagring. For å vise dere hvordan vi gjør det, har jeg laget steg for steg bilder mens jeg delte en knoll av Sweet Nathalie.

Her er hvordan knollen så ut når jeg tok den ut fra lageret.

Knoll sett fra undersiden. Den mørkeste knollen er morknollen som planten grodde fra forrige år.

Steg 1: Rydd opp i smårøtter på enden av knollene og alle knoller med brukne nakker. Hvis du vil være på den sikre siden kan du kutte av en liten bit nederst på hver knoll for å se om det er noe råtning der.

Knollen sett fra undersiden etter at smårøtter og knoller med brukne nakker er fjernet.

Som jeg nevnte lenger opp, vil du beholde minst 1 cm2 av krone med hver knoll du deler. I bildet under ser du overgangen mellom nakke og krone.

De grønne linjene markerer overgangen mellom nakke og krone. Du kan se en tydelig overgang i tekstur på de to områdene og man ser ofte en liten kant akkurat der overgangen er.

Steg 2: Min første deling vil mer eller mindre dele knollen i to så jeg kan fortsette å dele derfra. Jeg ønsker ikke å beholde morknollen på denne, så jeg deler tvers gjennom den.

Jeg begynner med å dele knollen i to.

Steg 3: Her fortsetter jeg delingen og deler den i to igjen.

Vi deler den ene halvparten i to igjen.
Forstørrelse av forrige bilde. Legg merke til øyne som begynner å komme på begge sider av saksen, de er noe mørkere i fargen.

Steg 4: Jeg deler igjen i to. Jeg passer på å beholde minst 1 cm2 av kronen på hver knoll.

Steg 5: Jeg liker å fjerne så mye som mulig fra den opprinnelige stengelen. Det er ikke bare en inngang for råte, det kan også være med på å spre insekter.

Fjerner den gamle stengelen fra kronen. Du kan se at kronen har friskt hvitt kjøtt mens stengelen er brun.
Et bilde fra en annen vinkel når jeg fjerner stengelen. Igjen kan du se forkjellen i tekstur.

Steg 6: Her fjerner jeg morknollen. Jeg sparer av og til på denne hvis den ser sunn og frisk ut og jeg ikke har mange knoller. Hvis du samler på den, pass på at det er ny krone på den, ikke bare den gamle kronen fra i fjor. På den måten er det mer sannsynlig at den vil danne øyne. I dette tilfellet har jeg massevis av denne sorten, så jeg vil ikke spare på den.

Fjerning av morknollen.
Bilde fra annen vinkel når jeg fjerner morknollen.

Steg 7: Jeg deler en av de tre gjenværende knollene. De to siste beholder jeg sammen fordi de er litt små. Sammen er de større enn et AAA batteri. Du kan også se en liten skade på nakken, men en slik overfladisk skade er ok og vil ikke være et problem.

Deler disse tre knollene i to.

Og det var det! Når du har holdt på med dette en stund, begynner det å virke helt logisk. Hvis du synes det er skummelt å dele knollene så hardt som jeg gjør her, kan du absolutt bare dele de i tre-fire deler og ha suksess med det.

Ferdig! AA batteri for størrelsereferanse. Den opprinnelige knollen vil kunne bli åtte nye planter!

Whew! Det tok mye lenger tid å lage denne bloggposten enn jeg trodde. Jeg håper du synes dette var hjelpsomt. Hvis du synes det, kan du gjerne dele den til dine likesinnede georgineavhengige!

-Michael

Årets georgineknoller i Blomsterhagens nettbutikken ble lagt ut i dag, 1.februar og de fikk ben å gå på. Det vi har igjen finner du her: https://blomsterhagens.mystore4.no/categories/knoller

Enkel å dyrke, stor avling og overjordisk vakker. Klart du må ha Cosmos i hagen!

En av de rauseste plantene vi har i åkeren er cosmos. Den gir kjempeavlinger, nesten en uendelighet av stengler vi kan høste inn til verkstedet. Den er en skjønn blomst og kommer i mange vakre sorter. Og som om det ikke var nok så er den lettdyrket. Er du på jakt etter en hyggelig og overkommelig vei inn i blomsterdyrkingens vidunderlige verden, bør du vurdere cosmos.

Cosmos er en av de ettårige plantene våre, de du må så på nytt hvert år. Men den er enkel å så, du kan så den direkte ute i bedet, men vi bruker å så den inne. Den spirer og vokser raskt, så du bør vente med å så den til 4-5 uker før siste frost. Hvis du er for ivrig må du holde den inne for lenge, og da får du ofte svake frustrerte planter. Cosmos tåler ikke frost, så du må ikke plante den ut for tidlig. I Osloområdet kan du plante den ut når du planter georginer, i slutten av mai eller senere.

Vi har cosmos grovt sett i to utgaver, høy og ikke fullt så høy. De høye blir over meteren høye, mens den kortere gjengen blir 50-70 cm lange omtrent. Begge deler er mer enn godt nok til å egne seg som snittblomst. De fleste vi dyrker er av den lange sorten. De kortene er lettere å ramse opp, nå dreier det seg om Xanthos, Xenia og Apricot Lemonade. Alle tre i skjønne farger som kan lyse opp de fleste blomsterarbeider.

Bildene over viser Xanthos til venstre og Xenia til høyre.

Vi topper alle Cosmos når de er rundt 20 cm høye. Dvs at vi kniper av de toppskuddet for at de skal forgrene seg bedre. Du må ikke gjøre det, men de fleste vil ha en buskete og tett plante og da hjelper det.

En annen ting du må passe på er at den ikke får for lite vann. Tørkestress = lus på cosmos, i hvert fall hos oss.

Den underskjønne Apricot Lemonade

Det hører vel med til historien at Cosmos ikke er en stolpe av en snittblomst, den er ikke av de mest holdbare i vasen. Men til å plukke inn fra hagen, og til bruk til fest, brylluper og andre begivenheter er den perfekt. Da er det viktigere med mengde enn med varighet. Den står normalt 4-5 dager, så man rekker fint å få unna en fest og litt til.

Bildene over viser Cosmos Double Click Bicolor Pink til venstre og Bicolor Violet til høyre

Du bør høste Cosmos i begynnende blomstring, men som regel utvikler den første blomsten seg alene, så kommer en hel haug med blomster på samme stengel senere. Så ofte venter vi på de neste og klipper heller vekk den første. Den er populær hos biene, så hvis du høster i åpen blomst har biene ofte rukket å være innom. Og det er faktisk slik at uansett hvor hyggelig det er å ha bier på besøk, er de ikke noe gunstige for holdbarheten på snittblomstene. Når blomsten er pollinert, har den gjort jobben sin og vil videre til avblomstring og frøsetting. Så er det nevnt.

Bildene over viser Cosmos Velouette til venstre og Cosmos Double Click Cranberries til høyre.

Cosmos blomstrer lenge og godt, helt til frosten kommer. Vi dyrker den i store mengder, hadde den hatt litt bedre holdbarhet hadde den vært den perfekte snittblomst. I stedet kommer den på andreplass, sammen med en million andre yndlingsblomster.

Med ny nettside og nytt pågangsmot på bloggingen vår, har vi fått noen tips om hva folk søker etter på nettet innefor det vi driver med. Og på topp kom «å plante blomster!» De som har produsert nettsiden vår har sagt at vi absolutt bør skrive en bloggpost om dette fordi dette lurer folk på!

Kanskje er det slik du vil ha det. Bildet er fra fantastiske Chatsworth i England.

For meg som er en fullblods blomsternerd er temaet altfor stort, det er hverken fugl eller fisk så jeg får gå konkret til verks. Altså om selve plantingen. Så jeg hopper bukk over valgene man står ovenfor om hvilken plante man skal velge.

Eller drømer du om favner fulle av blomster? Ikke den værste dagen på jobben…

Når man står der med en plante eller ti og et bed foran seg og skal få dette til å bli et blomsterbed bør man allerede ha tatt stilling til og eventuelt forbedret jorda. Jorden bør være grynete som en granola med både store og mindre biter, og smuldre lett i hendene dine. Avhengig av hva du skal plante må du ha slik løs jord et stykke nedover. Det vil si at hvis det er hardt og tett må du finne frem griepen og spavende. Og når du er i gang med det er det kanskje en ide å tilsette litt kompost.

Grynete jord er det vi er ute etter.

Når det er gjort, vil du kanskje gjødsle litt. Hvis det er sommerblomster du skal plante (dvs ettårige, blomstrende planter) har de veldig mye de skal rekke på en sommer, og trenger dermed bra med mat/gjødsel. Er det snakk om stauder eller busker går etableringen gjerne over litt lengre tid. Vi grunngjødsler alle bed med en granulert, organisk gjødsel. Pelletert hønsegjødsel gjør fin nytte, bruk mengdeanvisningen på pakken. Bland det litt ned i bakken med en rive.

Så er det plantetid, og for plantene er det best å bli plantene i overskyet vær, gjerne regn. Uttørking er alltid den største faren for planter i transitt, de trenger mye vann for å venne seg til nye sjokkerende opplevelser, som f.eks planting. Må du plante i sol blir vann ennå viktigere. Er det tidlig på året og fare for nattefrost, følger en hel andre hensyn å ta, da må du passe på herding og dekking og det ene med det andre. Du kan lese en bra bloggpost om herding hvis du følger denne lenken: https://www.moseplassen.no/2014/03/herding-av-planter/

Ikke så gøy for oss å plante i regn, men topp for plantene!

Jeg blir nesten flau over å skrive det, men når man planter skal man ta planten ut av potten den står i. Jeg har faktisk sett folk plante i potten av uvitenhet, og siden jeg nå skal skrive en veldig basic bloggpost om planting får jeg nevne det og. En annen mer vanlig feil er at man planter for grunt. Kanskje er det litt tungt å grave der, og man forsøker å presse planten ned i et hull som ikke er dypt nok. Det resulterer i at jordklumpen planten har rundt røttene stikker opp over jorden man planter i, og det gjør at planten tørker mye lettere ut. Dermed er det vanskeligere å få den til å trives. Så grav dypt nok! Du skal kunne dekke hele jordklumpen med jord uten å bygge oppover, når du er ferdig med å plante skal jordflaten være plan. Har du laget en høyde rundt planten din, forsvinner den når du vanner.

Blomsterhagens begynnelse, plantene er i bakken men oppryddingen gjenstår.

Når plantene er godt plassert i bakken, må de få vann. Det skal være SVÆRT vått for at det ikke er nødvendig. Vi vanner nyplantede planter også når det regner. Det er noe av det viktigeste du gjør for at planten skal overkomme plantesjokket. Planter er i utgangspunktet ganske rolige typer, de springer ikke rundt omkring, og det å bli flyttet på er sjokkerende for de.

Bind en pinne til vannslangen, så kan du stå med rett rygg å vanne!

Etter planting kan du gjerne merke plantene dine, slik at du vet hva som er hva. Du kan bruke merkepinner eller du kan la lappene henge på hvis det er en busk. Er du riktig flink tegner du ned et kart over ditt nyplantede bed. Husk sortsnavnet, det er det du kommer til å lure på hvis fargen f.eks er spesielt fin. (sortsnavnet er det siste navnet, det som ofte står med ‘slike’ rundt seg)

Etikettene med navn følger potten og blir plantet sammen med georgineplanten

Og når det er gjort, kan du vaske hendene, koke deg en kopp te og være riktig så fornøyd med deg selv!

Bare ørlite granne arbeid mellom bilde 1 og 2…

Narcisser er skjønne planter som man setter om høsten som løk

Det er høst, og tiden for planting av høstløk både for oss og for dere, mange nye løkdrømmer for våren skal i bakken. Med høstløker mener vi alle løker som kjøpes og plantes på høsten, men blomstringstiden er vanligvis på våren eller tidlig sommer. De mest brukte er selvfølgelig tulipanene, men narcisser, allium og fritillaria seiler opp som gode tillegg.

Tulipaner må man ha, mange!

Det er enkelt og greit å ha høstløk i hagen, de har med seg matpakke i løken og er godt rustet til å vokse og vise seg frem når våren kommer. Skal du ha de i hagen over mange år, må du tenke på de mer som andre planter, da trenger de gjødsel og luking, men den første våren er nesten idiotsikker.

Som å vente på vann som skal koke..

Når løkene kjøpes skal de være faste, fyldige og fine. Det finnes mye løk av god kvalitet på markedet, men vær litt på vakt hvis de har stått lenge fremme i et varmt butikklokale, da kan de begynne å bli litt medtatte. Det er også slik at det finnes forskjellige størrelser på løken, også innen samme sort. Som regel har man kanskje ikke det valget når man står i butikken, men hvis du har valget så betyr det en god del for resultatet. Større løk gir større og kraftigere planter. Dette kan noen ganger forklare prisforskjeller hos tilbyderne av løk, er løken større koster den mer.

Lubben, flott tulipanløk klar til å plantes.

Du kan plante løk i en lengre periode, og mange har vel vært med på å plante løk når bakken har frosset i toppen. Det går ofte det og, men det er ikke optimalt. Løken bør rekke å etablere seg med noe røtter før temperaturene blir for lave til det. Planter du for tidlig, kan det være forvirrende for løken at det er varmt nok til å sette i gang med veksten, det vil vi heller ikke. Vi planter ofte løk rundt 1.oktober hos oss, det er en fin tid. Fra andre halvdel av september til andre halvdel av oktober fungerer i hvert fall fint her på østlandet.

Benedicte med en favn Queensland tuliapner

Vi klargjør bedet med spavending før planting, da blir det luftig og fint. Løk kan råtne i løpet av vinteren, hvis jorda blir stående våt og tett gjennom vinteren. Hos oss er tulipaner ettårige, fordi vi høster den for salg. Hjemme i hagen kan de være flerårige, og da bør man gjøre ennå mer grundig arbeid for å sikre at løken vil trives over tid. Kanskje tilsette noe lett kompost når man spavender. Narcissene og de fleste andre høstløk har vi over flere år, og da bruker vi hestegjødselkompost i bedet for å gjøre leirjorda vår mer attraktiv.

En av årets nye løkforelskelser, Fritillaria hermonis amana med sine skjønne små klokker

Som hovedregel skal løken plantes på en dybde som er omtrent tre ganger løkens størrelse. Det betyr at små løk plantes grunnere enn stor løk. Det betyr også at en tulipanløk skal et stykke ned i bakken. Hvis vi slurver med dette, spytter leirjorda vår ut løken igjen gjennom vinteren, frosten jobber den oppover til den ligger synlig over bakken. Er det tørt når du planter, kan du gjerne vanne litt for å gi de et vennlig spark i siden for å minne dem på at nå kan de sette i gang med rotvekst.

Tulipanen Brasil, kanskje den fineste vi vet.

Vi planter tulipanene våre svært tett, helt nær men uten å være borti hverandre, omtrent som egg i en eggekartong. Når man dyrker snittblomster vil man at plantene skal få god lengde, og planter vil alltid strekke seg etter lyset når de står tett. Det betyr selvfølgelig også at vi trenger mindre plass til de, det blir mindre å spavende, som jo er den tyngste jobben. Når vi planter på denne måten, velger vi ofte å fjerne jorden på et område, legge løken tett i tett i bunnen, og dra jorden over igjen.

Planting av tulipanløk tett i tett i blomsteråkeren

Så er det bare å vente gjennom den lange norske vinteren. For oss blomsternerder, som følger utallige andre blomsternerder rundt i verden på instagram, har vi sukket over fristende bilder av blomstrende høstløk lenge når våre endelig kommer i gang. Men det er uansett en stor glede, ikke minst fordi sortene vi dyrker er så eksepsjonelt fine. De er ingenting i nærheten av de smått kjedelige tulipanene du har funnet i matbutikken siden jul. Nå etter mange års dyrking og formidling ser vi at mange begynner å forstå denne forskjellen og etterspørre disse sortene, både som løker og som snitt. Vi må si at det gjør oss varm om hjertet..

Ekte kjærlighet..

Vil du lære å dyrke ranunkler og anemoner, vi har en bloggpost om det og! Følg denne lenken: https://www.blomsterhagen.no/dyrking-av-ranunkler-og-anemoner/